En stor takk til mine stebarn!

timkar

Et helt liv har jeg levd med en ukjent diagnose, men for seks måneder siden fikk jeg diagnosen svart på hvitt.

Tenk på det, i hele 30 år levde jeg med en diagnose jeg ikke visste om. Kanskje burde jeg tatt noen av signalene, men da jeg vokste opp, var ikke ADHD, det, det er i dag. Det vil si, kunnskapen om ADHD var ikke like god som den er i dag. Når jeg var liten, ble jeg fortalt at de med ADHD, var de som kastet ting, sparket ting eller de som ikke klarte å kontrollere sinne sitt. Men ADHD, er så utrolig mye mer enn det. Det fikk jeg virkelig erfare, da jeg ble utredet for ADHD.

Det er nå seks måneder siden jeg fikk den endelige diagnosen, på den ene siden var det en stor lettelse, men på den andre siden var det også litt skremmende. For hvordan kom folk til å oppføre seg rundt meg nå, nå som jeg hadde fått ADHD. Selv hadde jeg vært litt skeptisk til de med ADHD tidligere, jeg hadde vært livredd for at de skulle fly på meg og enda er det noen her i landet som tror ADHD folket kun oppfører seg slik. Heldigvis hadde jeg familie og venner rundt meg, som forstod.


Spesielt de eldste barna her hjemme, ble en veldig viktig faktor for meg. De forstod ikke bare diagnosen, de forstod også meg og mine behov. Sammen har vi utvekslet et fantastisk bånd, vi har det enda bedre nå, enn vi hadde det før jeg fikk diagnosen. For meg er de nesten blitt som medisin, ikke bare fordi de bryr seg om meg, men fordi de også bidrar til at mine behov blir dekket. Samtidig dekker nok jeg mange av deres behov også, men for meg er dette blitt helt avgjørende.

Jeg tenker da på min utålmodighet, det har vært et stort problem for meg hele livet. Jeg har på mange måter vært et barn, i en veldig stor kropp. Men som årene gikk, måtte jeg kutte ut å dekke disse behovene. For det er nok noen som hadde reagert, om en mann på 30 år kom med ballen under armen, for å spille fotball med småbarna på kunstgresset. Men med disse barna, har jeg nå en unnskyldning til å dekke disse behovene. Det høres kanskje rart ut, men disse barna har betydd alt for meg i denne perioden.

Tusen takk for at dere er dere, dere er de beste barna i hele verden og jeg er virkelig glad i dere alle sammen.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *