Jeg er som alle andre, bare litt annerledes.

111118_0917_Etterflerer1.jpg

Tenk deg det, i løpet av mitt 30 år lange liv har jeg aldri sett ferdig en film.

Veldig mange mennesker syntes dette høres rart ut og med det kommer også spørsmålene. For hvordan er det egentlig å leve sammen med en person som har ADHD, kanskje er ikke jeg den rette til å svare på dette. Min kjæreste har gjort mye, hun har forsøkt å lese seg opp, men fremdeles sliter hun med å forholde seg til meg i visse situasjoner. For det er ikke lett å forstå en person med ADHD, men egentlig er jeg akkurat som alle andre, bare litt annerledes.

Veldig mange har en feil oppfatning av diagnosen ADHD, for veldig mange forbinder dette kun med sinne og aggresjon. Sannheten er at ADHD er så mye mer enn det, men allikevel er jeg en helt vanlig person akkurat som deg. Jeg har de samme følelsene som deg, jeg har de samme tankene som deg og jeg opplever de samme tingene som du gjør. Men i hodet mitt er alle disse tingene veldig forsterket.

Vi kjenner alle på glede, men i hodet mitt er glede og være overlykkelig. Vi kjenner alle på å være triste, men i hodet mitt kjennes det å være trist ut som verdens undergang. Derfor kan det være vanskelig å leve med en som meg, for selv om jeg bare er litt irritert, kan jeg høres ut som Karl i Mot i Brøstet. Mange vil nok mene jeg overdriver i mange situasjoner, men i hodet mitt finnes ikke den sperren som alle andre har, den som holder følelsene i sjakk.


Som jeg nevnte innledningsvis har jeg aldri sett en hel film i hele mitt liv, det skyldes ikke at jeg syntes alle filmer her i verden er kjedelige. For selv om jeg syntes filmen er bra, er det alt som skjer rundt meg som fanger min oppmerksomhet. Om jeg hører en lyd på utsiden av boligen, kan jeg fort gjøre om denne lyden til min egen skrekkfilm. De små knirke lydene, blir fort til innbruddstyver. Derfor mister jeg fort fokuset på filmen og for folk rundt meg kan jeg fort virke uinteressert.

Det samme gjelder når det kommer til dialogen i et forhold, jeg er egentlig ikke en dårlig lytter. Men for alle rundt meg, kan jeg oppfattes akkurat som det. For jeg har en tendens til å dette fort ut av samtaler og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg. Det er heller det at noe annet har fanget min oppmerksomhet. Jeg kan sitte og stirre deg i øynene, se dine lepper beveger seg, men allikevel så tenker jeg på noe helt annet og får ikke med meg et eneste ord av det du sier.

Jeg blir ufokusert av hver eneste lyd, selv i et rom som er tilsynelatende stille, er det lyder i hodet mitt, det er alltid et eller annet som kverner rundt inni der. For hodet mitt kan plutselig være i sosiale medier, på jobb eller på ferie. Derfor kan det også hende at jeg plutselig avbryter deg midt i en setning og som regel snakker jeg da om noe helt annet enn det du nettopp satt og snakket om. Det er absolutt ikke bevisst, det er bare sånn hodet mitt fungerer.


Det samme gjelder når det kommer til å ha kontroll, for i hodet mitt er kaos orden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har lett etter bilnøkler, mobiltelefoner eller fjernkontroller. Kun fordi jeg trodde jeg hadde kontroll, noe jeg egentlig har også. For så fort jeg får tenkt meg om, kommer jeg alltids frem til hvor jeg la den ifra meg sist. Det er nok ikke så lett for andre å forstå, men når hodet ditt er fult av kaos hele dagen, er det kaos som gir meg trygghet i det store bildet.

Lever du med meg, er du nødt til å tåle at jeg glemmer ting. For det å glemme ting jeg skal gjøre er min spesialitet, det er ikke fordi jeg har lyst til å irritere deg. Det er bare det at jeg har så mye ting jeg skulle ha gjort i hodet mitt og som regel samsvarer ikke det med alt andre forventer av meg. Kanskje er det derfor det kan være litt flaut å ferdes ute med deg, for jeg gjør ting ingen andre hadde forventet og i visse situasjoner forstår jeg at dette kan være flaut.

Men det finnes mange fordeler ved å leve med en som har ADHD også, for selv om vi med ADHD både kan virke ukonsentrerte, overdrevent sinte og til tider veldig intense. Så skal man ikke glemme det at når alt kommer til alt, er det ingen andre som elsker deg mer, det er ingen andre som har mer medfølelse og det er ingen andre som er så gode til å vise omtanke. For vi har akkurat de samme følelsene som alle andre, vi bare utrykker og føler dem ekstra godt.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *