Jeg forstod ikke alvoret før det var for sent.

110818_1007_Jegforstodi1.jpg

I hodet mitt svirrer det ideer fra morgen til kveld, det er nok en av de positive sidene ved min ADHD diagnose. Noen ideer er veldig gode, andre ideer ikke fullt så gode og noen ideer er også helt på trynet. Problemet med dette er at i hodet mitt er alle ideer like gode, impulsen presser ideene frem før det er klart og noen ganger ender dette i katastrofe.

Tilbake i 2013 jobbet jeg i et selskap som samlet inn midler til barnehjem i Sør Afrika, en av mine oppgaver i dette selskapet var å finne på nye måter å skaffe penger på og dette medførte en stor veldedighetskonsert i min hjemby. På scenen stod flere kjente navn, flere up and comming artister som i dag har et navn og til og med lokale artister hadde fått plass på scenen denne dagen.

Det var en mini utgave av VG Lista topp 20 på en måte, med konserter fra morgen til kveld på torget i byen. Det hele startet veldig bra, torget var fylt opp av mennesker, men på et tidspunkt forsvant veldig mange av publikummerne. Vi kunne ikke helt skjønne hva som hadde forårsaket dette, men svarene vi fikk i de kommende ukene var klokkeklare.


For på all annonsering hadde jeg besluttet at det skulle stå alkoholservering, dette var selvfølgelig i samarbeid med utestedene rundt torget, men for folk flest oppfattet de dette som en fest på torget og dermed tok de med barna sine hjem. Konserten sett under et ble vellykket, vi gikk akkurat i pluss og vi hadde skaffet oss masse omtale.

Allikevel valgte jeg å avslutte mitt samarbeid med dette firmaet kort tid etter, sulten etter mer suksess hadde meldt seg og jeg startet opp et eget foretak som jeg hadde store planer for. Gode avtaler var lagt, godt personell var ansatt og vi var klare til å kaste oss rundt å komme i gang med suksessbedriften. Vi fikk også en veldig god start..

De første månedene var dette en braksuksess, vi hovet inn penger i hopetall, men pengene forsvant like fort ut til lønninger. Dermed ble det et kort eventyr, jeg valgte å slå selskapet konkurs etter seks måneder og tenkte ikke stort mer over dette. Før det plutselig dukket opp et brev i postkassen, der jeg var tiltalt for å ikke ha ført regnskap for dette firmaet.


Nok en gang var det mine impulshandlinger som hadde bitt meg i ræva, jeg trodde jeg hadde kontroll på alt, men ting som for meg er kjedelig er også helt uvesentlig. Dermed endte jeg opp i retten der jeg måtte sitte og svare for meg hvorfor det ikke var ført regnskap, sannheten var at jeg ikke hadde forstått alvoret av å drive firma.

Jeg ble til slutt frifunnet, men måtte betale en bot på 15.000 kroner for å ikke ha tatt regnskapsføring på alvor og kanskje var det akkurat en bot jeg trengte for å forstå alvoret av dette.

Facebook
Google+
Twitter
LinkedIn
Pinterest

2 hendelser på “Jeg forstod ikke alvoret før det var for sent.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *