Aldri før har jeg gruet meg så mye!

46876138_777264432609152_4214300646175670272_n

Tenk at det allerede er gått elleve måneder siden jeg møtte verdens vakreste jente, fra og med denne dagen har jeg gått rundt som den mest forelskede mannen i hele verden og det er kanskje ikke så rart når man tenker på at dette var dagen jeg ble pappa til verdens skjønneste lille prinsesse.

Elleve måneder er altså gått, men den siste tiden har jeg virkelig begynt å ta innover meg hvor fort tiden går med småbarn i hus. Det føles ut som tiden med våkenetter, gulp på brystet og ikke minst baby tiden var i går, derfor er det så rart å tenke på allerede til mandag skal denne lille geleklumpen som hun engang var starte i barnehagen.

Endelig skal hun sosialiseres med andre barn, endelig skal hun lære seg til å dele med andre barn og endelig skal hun få sin første venn utenom oss i familien. Jeg kjenner jeg blir rørt bare av tanken, men samtidig overskygger ikke det, det faktum at jeg gruer meg som en tenåring med tannlegeskrekk til denne dagen. For hvordan skal hun klare seg uten mamma og pappa?


Hvordan skal det gå dersom hun faller og slår seg og kun mamma og pappa er god nok til å trøste henne, hvordan skal det gå om vår lille prinsesse ikke finner den vennen vi håper og kun mamma og pappa er gode nok til å skape trygghet, dette er spørsmål som strømmer igjennom hodet mitt hele tiden, jeg føler på en måte at det ikke er noen andre enn meg og min kjære som kan ta vare på henne på samme måte som det vi gjør, men det er kanskje det tiden i barnehagen skal forandre på?

Jeg har full tillitt til den jobben barnehagen gjør, det er ikke det at jeg ikke stoler på dem. Jeg tror innerst inne at dette er naturlige tanker som strømmer igjennom hodet når man skal slippe det kjæreste man har ut av egne fingre. Selvsagt kommer hun til å elske tiden i barnehagen, selvsagt kommer tiden i barnehagen til å lære henne masse nytt og selvsagt er tiden i barnehagen en viktig del av det å vokse opp. Men jeg kjenner pappahjertet gråter litt av å slippe den lille prinsessen ut av redet.

Jeg liker å si til mine venner på en humoristisk måte at jeg heldigvis jobber vegg i vegg med barnehagen, på denne måten kan jeg følge med henne fra vinduet hele dagen, men så spørs det litt om sjefen min syntes dette er rette aktiviteten å holde på med i arbeidstiden. Men helt ærlig så vet jeg at min datter har utrolig godt av dette, det er dette som gjør at hun tar neste steg her i livet også får heller jeg ha litt vondt i pappahjerte i noen uker før jeg klarer å slå meg til ro med dette er noe hun trenger.

Hvordan var ditt første møte med barnehagen?

Facebook
Google+
Twitter
LinkedIn
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *