DAGENS BARNE-TV VS. BARNE-TV DA JEG VAR UNG.

barne tv

Alt var selvfølgelig bedre da jeg var ung. Jeg har lenge hatt en følelse av at dette var en setning forbeholdt besteforeldre, men jeg tar meg selv i å si det oftere og oftere. Er det jeg som er blitt for gammel til å følge med på utviklingen, eller er det rett og slett barndomsminnene som er for sterke. Jeg velger å tro det siste. Men det er en ting som har fått meg til å tenke, noe som virkelig har vekket barndomsminnene i meg. Jeg snakker selvfølgelig om barne-tv.

Nå var jeg nesten 30 år da jeg ble pappa for første gang, så det vil si at det er noen år siden jeg så barne-tv sist. Så da jeg satt meg ned for å se barne-tv med min datter, ble jeg imponert over at de hadde beholdt det ikoniske banket på tv-ruten. Det var også det, for derfra og ut var barne-tv blitt noe helt annet enn hva jeg var vandt til som barn. Hva har skjedd med Alfa og Bjarne i Sesam Stasjon og hvor har det blitt av Marianne i Huset med det rare i? Det er ikke godt å si.


Det er blitt en anstrengelse å se på barne-tv, i hvert fall for meg. For en episode med Drømmehagen, gir deg samme effekt som en dose amfetamin. Ikke at jeg har prøvd det, men det trenger jeg heller ikke etter å ha sett drømmehagen. Det er ikke rart barn sliter med natteskrekk, dersom drømmehagen er det de ser på før de legger seg. Men det er ikke bare drømmehagen, det finnes utallige andre programmer som gir deg samme effekt. Men hvor ble det av de kjente og kjære?

Jeg var en stor beundrer av Brannmann Sam som liten, men nåtidens Brannmann Sam fenger meg ikke. Kanskje er det fordi jeg er godt over 30 år nå, men mest av alt er det alle endringene. Hvor er det blitt av den ikoniske printeren som spyttet ut oppdrag, den er som alt annet byttet ut med nyere teknologi. Samme problemet har jeg med Postmann Pat, for hvorfor i alle dager skal de fly posten rundt med fly? Det var jo feilgiringen til Postmann Pat, som var halve moroa.

Men jeg skal ikke svartmale barne-tv helt, for jeg har virkelig fått sansen for Fantorangen. Den herlige elefanten, med de litt komiske kommentarene. «Dra meg i snabelen» er et godt eksempel, som kan gi oss voksne med litt koffert tankegang noe å flire av. Alt i alt er det helt sikkert en god utvikling, men jeg savner mye av det som gikk før i tiden. Kanskje må jeg legge det på kontoen for å ha blitt for gammel, men jeg venter i det lengste med det.

Hva synes du om dagens barne-tv, fremfor barne-tv da du var ung?


 

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *