Det skulle bare bli deg

me

Jeg har aldri lagt skjul på at det å bli pappa er det største jeg har opplevd her i livet, for da lille Ynwa Sofie kom til verden i fjor var det en stor drøm som gikk i oppfyllelse for min del. Jeg hadde hele livet drømt om å bli pappa, jeg hadde et ønske om å få minst to barn og jeg hadde sett frem til livet som småbarnsfar. Men da Ynwa Sofie kom til verden følte jeg at hun kom til å bli mitt eneste barn, jeg var allerede så heldig å ha fått to bonusbarn inn i livet mitt og vi hadde slått oss til ro med at vi kom til å bli oss fem.

Jeg glemmer aldri den dagen jeg fikk beskjeden om at min kjæreste var gravid. Det var som om alt jeg hadde drømt om her i livet ble til virkelighet og endelig skulle jeg få oppleve den store drømmen om å bli far. Jeg husker godt tårene som rant nedover mitt kinn, som et bevis på gleden jeg hadde inni meg på dette tidspunktet. Jeg ble brått overbeskyttende ovenfor min kjæreste, allerede i uke fem av svangerskapet ble hun beordret til å ikke gjøre tunge løft og lignende.


Kanskje var jeg for hysterisk på mange punkter, men dette var det største som kunne skjedd meg og jeg ville ikke at noe skulle gå galt med det lille barnet i magen. Jeg var helt besatt av denne applikasjonen som fortalte oss alt om graviditeten og det gikk ikke en eneste dag der jeg ikke snakket om hvordan det skulle bli da barnet kom til verden. Jeg var rett og slett blitt helt besatt av denne graviditeten og når endelig barnet kom til verden var jeg ikke noe mindre overbeskyttende ovenfor barnet.

Det skulle jo bare bli henne og kanskje var det derfor jeg var så overbeskyttende. Faktisk var jeg så besatt av dette barnet at jeg fikk meg en litt ekkel opplevelse da nyheten om nok en graviditet kom. Jeg klarte ikke å kjenne på de samme følelsene og uansett hvor hardt jeg forsøkte så klarte jeg ikke presse frem tårene som skulle bevise min glede. Jeg var selvfølgelig kjempe glad for at jeg skulle bli pappa igjen, men jeg klarte ikke å kjenne på den samme lettelsen og de samme følelsene som sist gang.


Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt av meg selv på dette tidspunktet, for når man har drømt om barn hele livet så burde man hoppe i taket av glede når beskjeden om nok en graviditet kommer. Jeg må innrømme at jeg har grublet mye på dette, for jeg er livredd for at jeg ikke skal få de samme følelsene ovenfor dette barnet. Jeg vet innerst inne at jeg kommer til å elske dette barnet like høyt som de tre andre barna, men hvorfor klarte jeg ikke å presse frem gledes tårer denne gangen?

Svaret kan nok være nærmere enn man skulle tro, for man må ikke glemme at jeg hadde drømt om å bli pappa så og si hele livet. Så da beskjeden endelig kom for et og et halvt år siden, var det mange følelser som ble satt i sving på en og samme gang. For bare et år før graviditeten var et faktum, var jeg på et stadium i livet der jeg egentlig hadde gitt opp drømmen om å bli far. Heldigvis ville tilfeldighetene dette annerledes og kanskje var det akkurat derfor at gleden var så stor under forrige graviditet.

Misforstå meg rett, jeg er selvfølgelig overlykkelig over å skulle bli pappa igjen, jeg ser enormt frem til å møte det lille barnet i magen. Jeg gleder meg til å kjenne følelsen av varmt gulp nedover brystkassen, jeg ser frem til oppgaver som flaskekoking og mest av alt gleder jeg meg til å kjenne på den følelsen i det du blir født. Det er et minne jeg aldri kommer til å glemme og nå er jeg så heldig å skulle få lov til å oppleve dette nok en gang. Jeg er verdens mest lykkelige mann som får lov til å omgås fire flotte barn.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *