Det var ikke helt slik jeg trodde det skulle bli.

121318_1748_Detvarikkeh1.jpg

Det var bare snakk om et tidsspørsmål før denne dagen måtte komme, for det er nærmest blitt en tradisjon her i landet at når man starter i barnehagen, ja da blir man også syk relativt fort. Derfor var det ingen stor overraskelse da beskjeden kom fra barnehagen om at Ynwa Sofie var blitt syk, men det som derimot kom som en stor overraskelse for meg var hvordan disse sykedagene fungerer i praksis.

For før jeg selv fikk barn var jeg litt skeptisk til alle disse foreldrene der ute som var hjemme med sykt barn, ikke det at jeg ikke skjønte at et barn må ha voksne rundt seg når de er syke, men heller fordi alle klaget på at det var så slitsomt å være hjemme med sykt barn. Jeg har alltid sett på det å være hjemme med sykt barn som en ekstra fridag på en måte, tenkt at barna bare ligger i sengen med mobil og nettbrett uansett.

Så da det var min tur til å være hjemme med sykt barn for første gang kan jeg ha vært litt vel optimistisk, jeg lovet sjefen å få gjort unna noen arbeidsoppgaver, jeg lovet samboeren min å få ryddet over stuen og kjøkkenet og jeg lovet meg selv å sette av hvert fall en time til å få spilt litt FIFA på PlayStation. Sånn sett ble ikke sykedagene helt som planlagt, for min datter har gjort alt annet enn å ligge i sengen å være syk.


Egentlig har hun vært akkurat som hun pleier, men fare for smitte gjør at vi må holde henne hjemme. Heldigvis holdt jeg på å si, for dersom det hadde vært motsatt vei hadde jeg håpet at andre foreldre også holdt sine barn hjemme dersom det var fare for smitte. Men, for ikke å spore helt av her, dette har vært helt fantastiske dager med min datter. Vi har fått tiden til å se masse på Fantorangen, vi har kunnet nyte en herlig lunsj date sammen og ikke minst har vi fått masse far og datter tid.

Så endelig har jeg erfaringen til å uttale meg om syke barn, det er ingen tvil om at det er slitsomt og at mine tanker om at dette er feriedager var helt på jordet. Men uansett hvor slitsomt det er, så er det noe eget å kjenne datteren min hvile hodet sitt på brystet mitt og klamre seg fast i armen min for å føle på trygghet når hun ikke har det helt bra. Så om man veier skuffelsen av å ikke få spilt FIFA opp mot gleden av litt tid med min datter, er det liten tvil om at gleden over litt tid med min datter som vinner.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *