DU MØRKE DRYSSENDE TREET; GOD NATT!

hedder

Tro det eller ei, men rundt omkring i dette landet sitter det mange mennesker som gruer seg til jul. Noen gruer seg til julen fordi de sitter alene, andre gruer seg til julen fordi det bringer frem dårlige minner fra barndommen, mens andre gruer seg til julen fordi de ikke er friske nok til å delta på familiens juleselskap. Sannheten er nemlig den, at julen er den tiden av året hvor sannheten blir tvunget frem. Enten man vil det eller ikke, for i julen blir alt så utrolig tydelig.

Jeg minnes julen som en fantastisk årstid. Jeg elsket de røde detaljene i stuen, jeg elsket julenissene som stod plassert på fast plass i stuen og jeg elsket den spenningen man hadde i kroppen. Fra man våknet på julemorgenen med julestrømpe på døren, til man endelig fikk besøk av nissen og pakkene kunne åpnes. Alt dette var ting jeg virkelig så frem til som barn, helt til en dag i 2010. For aldri før har jeg hatt en vondere smak i munnen på julaften, mens jeg forsøkte å lure min egen familie.

JEG KLARTE IKKE LENGER Å SKJULE MINE PROBLEMER

For i september 2010, skulle mitt liv snus på hodet. Jeg hadde nettopp kjøpt meg leilighet i Oslo, jeg hadde drømmejobben i Oslo og livet mitt så ut til å bli akkurat som jeg hadde drømt om. Men en dag tok angsten overhånd, jeg startet å skjule meg bak mitt perfekte skall og lenge så det ut til å gå veien. Jeg hadde det helt jævlig selv, men det var ingen andre en min kjæreste på den tiden som merket de store forskjellene i mitt liv.

Tiden gikk og min stillhet rundt sykdommen startet å slå sprekker, jeg klarte ikke lenger å skjule for mine nærmeste at noe var galt. Men det var ikke før julaften dette året, at sannheten til slutt måtte frem. For midt under julemiddagen fikk jeg en trang til å komme meg vekk, jeg reiste meg fra bordet og løp opp i andre etasje. Jeg kjente pulsen steg, hjerte banket i takt med et lokomotiv i full hastighet. Jeg kastet meg ned i en seng og forsøkte å finne roen.

Etter denne hendelsen klarte jeg å fortelle mine nærmeste om problemene, sett i ettertid var åpenheten min løsning på problemet. For det er mye lettere å kjempe en kamp sammen med andre, enn å forsøke å bekjempe den alene. Men allikevel har jeg slitt med å finne julegleden etter dette. For det grønne glitrende treet jeg husket som barn, var nå det mørke dryssende treet uten noen form for julegleder på.


PASS PÅ DINE NÆRMESTE I JULEN

Dessverre er det blitt slik, at julen er den tiden av året hvor flest mennesker tar selvmord. Det handler om at mennesker ikke føler seg sett, at de ikke føler seg verdsatt og at verden er et bedre sted uten dem. Det er for meg en egoistisk tankegang, men på en annen måte kan jeg forstå hvordan de tenker. Jeg har nemlig vært der selv. Men den positive siden ved å ha vært der selv, er at jeg nå er mer opptatt av hvordan de rundt meg har det.

For det er nøkkelen til en bedre hverdag, det å føle at andre bryr seg om deg. Derfor vil jeg oppfordre dere alle, til å ta et ekstra besøk eller en ekstra telefonsamtale i julen. Bare for å minne dine nærmeste på, at du faktisk er der for dem. Det kan redde julen til mange, men også redde hverdagen til denne personen de 364 andre dagene i året.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *