FØDSELEN FRA HELVETE!

67157881_332579347624119_5084803307763924992_n

Jeg husker veldig godt vår forrige fødsel, da Ynwa Sofie kom til verden. Jeg hadde gruet meg i ukevis til fødselen, jeg hadde forberedt meg på det verste og det hjalp ikke å se på fødeavdelingen i forkant heller. Men i ettertid minnes jeg denne fødselen som helt fantastisk, det virket som om alt bare gikk av seg selv og både jeg og min samboer var veldig fornøyd med den fødselen. Derfor var jeg mye roligere før denne fødselen, faktisk gledet jeg meg litt denne gangen, men det var kanskje ikke så lurt.

Jeg har en samboer som ikke merker riene, før de blir helt intense. Så forrige gang hun fødte, kom hun inn med 6 cm åpning. Derfor var jeg livredd for at denne fødselen, skulle finne sted i baksetet på bilen. Derfor var jeg litt stresset og maste litt ekstra på min samboer om å dra inn i god tid. Så jeg tar på meg mye av skylden, for at vi var litt tidlig ute denne gangen. Da vi kom inn hadde min samboer kun 2 cm åpning og klokken var allerede blitt 2335, derfor måtte vi tilbringe en natt på harde sofaer på sykehuset.


Det var baby-boom på sykehusene på denne tiden, så det fantes ikke et eneste rom med seng, som vi kunne låne. Hvert fall ikke før etter et par timer, på harde sofaer, uten puter i sykehusets lobby. Men klokken 0400 fikk vi endelig låne en fødestue, da hadde min samboer så mye smerter. Hun orket ikke å ligge i sengen, så hun tok stolen, mens jeg la meg i sengen for å slappe av. Fire timer senere våknet jeg opp, da hadde jordmødrene vært innom flere ganger for undersøkelser, men ventet siden jeg sov så søtt.

Men klokken 0800 var det alvor, åpningen hadde sakte men sikkert åpnet seg i løpet av natten og nå var vi endelig i det som kalles aktiv fødsel. Det minnes jeg som veldig fint fra forrige fødsel, men denne gangen skulle jeg få meg en overraskelse. Min samboer kjempet seg igjennom sin verste fødsel, vi hadde dra kamp og vi hadde håndbak. Det var rett og slett krig inne på fødestuen. Ropene av smerte fylte rommet og jeg ante ikke hva jeg kunne gjøre for å hjelpe henne.

Så det ble til at jeg støttet henne så godt jeg kunne og kjempet meg igjennom dette sammen med henne. 12 timer etter at vi hadde ankommet sykehuset, kom lille Tia Louise til verden. Det hadde vært en brutal fødsel, men jeg var så utrolig stolt av samboeren min. Jeg ble nesten forelsket på ny, for lignende innsats og vilje skal man lete lenge etter. Det var et magisk øyeblikk da vi endelig fikk barnet opp på morens bryst, vi kysset hverandre, vi koste med babyen og bare nøyt øyeblikket.

Men etter denne fødselen, er vi helt sikre på at 4 barn holder.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *