Det har vært skrevet mye om dåpskaken vår i forkant av dåpen, men det spørs om det blir skrevet så mye mindre om den nå i ettertid. For det er ingen hemmelighet at jeg glemte bort min oppgave før dåpen, som var nettopp det å skaffe en dåpskake. Men den tabben fremstår som liten, nå som vi sitter med fasiten i hand.
For i et tappert forsøk på å rette opp min feil, ba jeg alle leserne mine om hjelp til å skaffe en dåpskake. Henvendelsene var mange, henvendelsene var gode, men så var det, det å velge rett da. Vi vurderte mange, men til slutt falt valget på en god venn av meg. Han sendte over noen bilder av kakene han hadde laget og vi tenkte at dette var mer enn godt nok for oss. Det at han kun ville ha dekket utgiftene til ingredienser var også et lite pluss.
Endelig var dåpskake problemet løst, kaken skulle leveres til oss kvelden før av kokken selv. Klokken ble 2100 på lørdag kveld og kokken ankom lokalet med et stort smil om munnen. Problemet var bare det at kaken ikke var ferdig, den kom nærmest flatpakket som en hylle fra IKEA. Han hadde nemlig bestemt seg for å montere kaken og dekorere den på lokalet, for et best mulig resultat. Greit nok det, i og for seg. Sånn med en gang ga dette mening for en som meg.
Men ettersom delene ble satt sammen og dekorasjonen kom på, ble jeg brått usikker på om vi hadde gjort det rette valget. For dette var ikke en kake som på bildene, dette så mer ut som et verk barna her i huset hadde laget. Selv var kokken godt fornøyd, men jeg måtte til slutt si ifra om at dette ikke var godt nok. Vi stod ovenfor en ny kakastrofe, men denne gangen var det ikke mulig og rette opp i problemet.
Kaken ble i alle fall unik, jeg tror ingen har sett maken før.
