Jeg har alltid fått høre det, at julen er til for å glede andre. Så hvordan har det seg da, at jeg ikke får den nyeste telefonen jeg ønsket meg til jul? Det er tross alt bare jul en gang i året. Jeg skjønner ikke at noen i det hele tatt tørr, å gi hverandre gaver til under 1000 kroner. Får jeg en eneste gave til under 1000 kroner i år, skal jeg kaste den i peisen og bruke den som opptenningsved. Dermed basta.
Med fare for å bli julens hatobjekt, må jeg bare avklare det at dette ikke er mine meninger. Man skulle kanskje tro at ingen kunne tenke slik, men dessverre er det mange som gjør nettopp det. For julegaveønskene er i beste fall urimelige for tiden, ikke det at vi var helt perfekte når vi var små heller. For vi var ikke alltid like glad for sokker fra tante hvert år, men ønskene våre kunne ikke engang måle seg med dagens julegaveønsker.
I dag forventes det nesten at det ligger en ny pc, en ny telefon eller et nytt nettbrett under treet. Det er rett og slett til å bli flau av. For når man åpner nettaviser og leser om de enorme summene nordmenn bruker på gaver, ja, da skammer jeg meg over å være nordmann. Hvert fall når man i neste artikkel hos nettavisene er at 1 av 5 nordmenn sliter med økonomiske problemer. Da blir det for meg et mysterium at vi kan bruke disse summene.
Julen handler om så mye mer enn gaver, det handler riktignok om å glede andre, men det er ikke nødvendigvis materielle ting som gleder andre. Det sitter for eksempel mange nordmenn helt alene på julaften, folk som ikke har verken gaver eller noen å feire med. Det sitter syke mennesker, som kanskje skal feire sin siste jul. Da hjelper det ikke med en splitter ny telefon. Nei, vi har et stort holdningsproblem i dette landet, for penger kan ikke løse alle problemer.
Derfor burde folk åpne øynene og heller gi gleder i form av å være der for våre medmennesker.