Jeg er ingen forbryter eller overgriper, jeg er faktisk pappaen hennes.

031019_1805_Vimslutte2.jpg

Jeg er verken forbryter eller voldtektsmann, men det var slik det ble fremstilt første gangen jeg var alene hjemme med min datter.

Jeg husker det så godt, første gangen jeg skulle være alene hjemme med min datter. Hun var riktignok ikke gamle skrotten, men allikevel gammel nok til at jeg følte vi hadde fått en far og datter kjemi. Jeg husker jeg var veldig spent, for jeg hadde ikke hatt barn tidligere og for meg var dette den store styrkeprøven i farskap. Jeg husker også at jeg var veldig stolt denne dagen, endelig skulle jeg vise meg selv og hele verden, at jeg var en god nok pappa for min datter.

Kvelden gikk over all forventning, aldri før hadde jeg følt at jeg hadde så god kontroll og som blogger måtte dette selvfølgelig dokumenteres. Dagen derpå satt jeg med ned for å skrive, aldri før hadde jeg følt så stor glede over å skrive et innlegg og stoltheten lyste av meg i det innlegget var publisert. Men gleden skulle straks senke seg i stuen, for responsen på innlegget var alt annet enn jeg hadde sett for meg og plutselig var mitt stolteste øyeblikk ødelagt av det såkalte mammapolitiet.


For hva slags mor var det, som lot barnet sitt være hjemme alene med faren, når barnet var så ungt. Det var rett og slett til fare for barnet, at faren satt barnevakt i en så ung alder. Akkurat det ordet barnevakt, må jeg innrømme at satt seg godt fast hos meg. For jeg var da ingen barnevakt for dette barnet, dette var min egen datter og bortsett fra en pupp med melk i, kunne jeg dekke alle hennes behov denne kvelden. Det var det ikke alle som var enige i.

Jeg gikk fra å ha delt mitt stolteste øyeblikk, til å sitte igjen å føle meg som en forbryter eller voldtektsmann. Hvordan kunne de klare å snu en så fin opplevelse, til noe så forferdelig i løpet av minutter. For sannheten er at jeg ikke var noen forbryter eller voldtektsmann, jeg var kun en mann som var hjemme alene med min datter. De skremte allikevel ikke meg, jeg har ved flere anledninger vært alene hjemme med min datter og er det en ting som er sikkert, så er det at far og datter tid er det beste som finnes.

Jeg kunne tatt med meg mye fra denne opplevelsen, men det eneste jeg har tatt med meg fra dette er en ting. For en god far er ikke noe du kan trene på å bli, en god far er noe du er fra den dagen barnet ditt er født.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

2 hendelser på “Jeg er ingen forbryter eller overgriper, jeg er faktisk pappaen hennes.”

  1. Jeg kjenner igjen den sjokkerte følelsen. Jeg skulle ut med noen venninner en gang, det skal da sies at datteren min var 5 år gammel og jeg hadde ikke vært ute på noe sånt alene siden hun kom til verden. Jeg fikk i ettertid huden full av kjeft fra 3 separate damer fordi jeg «brukte han som barnevakt for å ut på fylla»

    1. Det er helt utrolig, vi lever i 2019 nå og ting burde være såpass på stell, at en far ikke er barnevakt. Samtidig skal det ikke være mors oppgave å passe barnet til en hver tid, dette deler man på. Håper du koste deg ute hvert fall 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *