Jeg er pappa til verdens skjønneste jenter. Jeg elsker dem over alt på denne jord og de betyr absolutt alt for meg. Som veldig mange andre foreldre der ute, har også jeg jaktet det perfekte bilde av barna mine. Jeg har tatt dem med på turer, til det perfekte stedet for bilder. Jeg har løpt foran dem og jeg har laget grimaser. Alt dette for å sikre meg det perfekte bilde til sosiale medier. Men her om dagen fikk jeg meg en vekker, jeg fikk rett og slett lyst til å kaste hele telefonen i veggen.
For som veldig mange ganger tidligere, var vi ute i hagen for å leke. Jeg hadde naturlig nok med meg telefonen, for ute i naturen er det alltid mulighet for gode bilder. Leken var god, alle var i godt humør og alt lå til rette for å dokumentere dette på snapchat. Jeg vippet opp telefonen av lommen, for som vanlig var ikke telefonen langt unna. Jeg finner den perfekte vinkelen og starter å prate til kamera. Så opptatt var jeg av å dokumentere, at jeg ikke engang la merke til datteren min som stod på toppen av trappen. Ikke før hun slo kolbøtter nedover trappen reagerte jeg. Da kastet jeg fra meg telefonen og løp bort til min datter for å trøste henne.
Det er slutt på det å skape minner på Facebook, jeg vil skape dem i mitt virkelige liv.
Heldigvis var ikke dette store trappen, men hvem vet hva som kunne skjedd neste gang. Men da jeg satt og trøstet henne, tenkte jeg over min rolle som pappa i denne situasjonen. Jeg hadde sviktet som pappa, jeg hadde sviktet som omsorgsperson. Bare på grunn av denne mobilen, som til stadighet opptar oss foreldre. Jeg tok et valg der og da, om at mobilen ikke lenger skal være en del av leken når jeg er ute med barna mine. For barna mine fortjener min fulle oppmerksomhet, det er de som skal være i fokus når de er våkne.
Jeg har innsett at min mobilbruk har gjort meg til en dårligere pappa. Derfor har jeg nå satt opp noen regler for meg selv, som omhandler min mobilbruk mens barna er våkne. For det er tusen ganger bedre og se sitt eget barn utvikle seg, enn å sitte å se andres barn utvikle seg i sosiale medier. Jeg vil ikke lenger skape minner på Facebook, jeg vil skape dem i mitt eget liv. Sammen med min familie.
2 hendelser på “MIN MOBILBRUK GJØR MEG TIL EN DÅRLIGERE PAPPA!”
Jeg syns ikke barn har noe i sosiale medier å gjøre. Spesielt ikke Facebook og Instagram. En kan spørre seg i hvilken grad har barn glede av å ha bilder av seg selv ute på sosiale medier? Det er jo da foreldre som har et eksponeringsbehov, ikke barna. Små barn kan ikke samtykke eller bestemme hvilke bilder som blir lagt ut. Samtidig er det for lett å si at en i senere tid kan slette bilder som er på Facebook og Instagram, da det som er gjort på Internett er skrevet med penn, bilder forsvinner ikke!
Nei og det har du all rett til å mene og leve etter. Jeg respekterer alle som ikke mener at barn har noe der å gjøre og kan forstå at mange ikke deler bilder av barn i sosiale medier.