NÅR BARNA DINE BANNER.

ynwa

Det var en solfylt dag her i Stavern, tusenvis av mennesker hadde samlet seg langs kyststien. På en av strendene i området var det et yrende folkeliv, de hadde samlet seg for å høre på Jørn Lier Horst. For barna sin del hadde de hentet inn en blå maskot. Det skulle forestille en bamse, men minnet mer om Max Mekker fra sesam stasjon. Stillheten senket seg da Horst entret scenen, det var så du kunne høre en knappenål falle. Med unntak av et skrik, fra min datter.

Hun var nemlig ikke så begeistret for denne bamsen, noe hun ga klart utrykk fro da den nærmet seg. For mens alles øyne var rettet mot scenen, kunne man høre min datter rope. «IKKE FAEN». Min første reaksjon var latter, dette var første gang jeg hørte min datter banne. Jeg skjønte med engang at dette kunne virke upassende, så jeg tok min datter til side og vekk fra bamsen. Så tenkte jeg egentlig ikke noe mer over dette, før et par dager senere.

For disse ordene hadde brent seg fast i hodet på min datter, dermed hadde disse glosene også kommet i barnehagen. Jeg begynte å tenke etter, var det sånn at vi bannet mye i hjemmet? Men uten å fraskrive meg all skyld, kunne jeg ikke erindre at dette forekom ofte her hjemme. Men barn tar til seg alt i den alderen, i mange tilfeller vet de ikke engang hva disse ordene betyr. Vi forsøker selvfølgelig å vende dette av henne, men det har vist seg å ta litt tid.

Morsomt eller upassende? Jeg er ikke helt sikker. Men jeg graver meg ikke ned på grunn av dette, jeg tar det med et smil og vet at dette vil hun forstå at er feil, før eller siden.


 

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *