Slik reagerte barna på nyheten om graviditeten!

hedder

For litt over et år siden, hadde vi gleden av å informere barna her i huset om at de skulle få en liten søster. Jeg kommer aldri til å glemme reaksjonen de fikk, da vi fortalte dem om Ynwa Sofie skulle komme til verden. Jubelen stod i taket, rommet ble fylt av spenning og kort fortalt var det litt hæla i taket og tenna i tapeten. Derfor var det med stor selvsikkerhet vi satt oss ned, for å fortelle dem at vi i 2019 skulle få nok et familiemedlem.

I forkant av avsløringen, hadde barna flere ganger spurt oss om vi ikke kunne få et barn til. Derfor følte vi oss rimelig sikre på at denne beskjeden skulle utløse den samme jubel stemningen. Vi hadde akkurat satt oss ned ved middagsbordet, barna hadde akkurat startet angrepet av tallerkenen og enkelt forklart var alt som det pleide og være. Jeg husker det som om det var i går, jeg kunne høre min samboer ta et dypt pust før hun startet.

Nå må dere høre litt på mamma, jeg har noe jeg må fortelle dere. Det ble helt stille rundt bordet, man kunne se redselen i øynene deres. For dette er normalt sett ikke en setning de er vandt til å høre, men smattingen hadde stoppet opp og de satt tente som lys i påvente av hva min samboer hadde å fortelle. Min samboer fortsatte på budskapet hun skulle fortelle. Dere har sikkert merket at jeg er litt trøttere nå enn jeg pleier og hvis dere tenker dere godt om så husker dere sikkert når det var slik sist gang.

Barna tenkte så det knaket, men klarte ikke helt å koble det hun siktet til. Men etter noen få sekunder kom svaret fra datteren i huset, hun svarte at det måtte være den gangen min samboer var gravid. På det tidspunktet følte vi oss helt trygge på at de hadde forstått budskapet, men fremdeles satt de der som to store spørsmålstegn. Dermed var det bare å si det rett ut, få det inn med teskje som det så fint heter. Så min samboer sa rett ut, jeg er gravid igjen og dere skal få en søster eller bror i 2019.

Endelig tenkte jeg, endelig skulle jeg få gjenoppleve de herlige gledesscenene fra i fjor. Men reaksjonene lot vente på seg, de ble sittende helt i ro og det føltes ut som det tok timer før vi fikk en reaksjon. Reaksjonen var stikk motsatt fra forrige gang vi satt i denne situasjonen, de nektet først og tro på at dette var sant og til slutt kom spørsmålene om alt som kom til å bli vanskelig fremover. Har vi plass til alle? Skal det komme enda en som gråter og gråter? Dette var rett og slett ikke den reaksjonen vi ventet.

På en måte så er det forståelig, det har vært mye endringer i deres liv de siste årene og nå skal det altså komme nok et barn som skal krige om oppmerksomheten til meg og min samboer. Samtidig hadde jeg og min samboer vært veldig klare i svarene når de har spurt oss om vi kan få flere barn, for hver gang har vi fortalt dem at vi er fornøyde med tre barn og at vi ikke har noen planer om å få flere barn. Men nå sitter vi altså her i den situasjonen vi nå gjør og gleder oss veldig til et nytt kapittel i vårt liv.

Sakte men sikkert løsnet barna opp, spørsmålene handlet ikke lenger om problemer. Nå var det spenning og forventninger som lå bak spørsmålene og på en måte må jeg si det var en lettelse. Så som tiden har gått, har også barna begynt å glede seg til nok et barn og vi er hele familien samlet om at 2019 kommer til å bli et fantastisk år. Noen forandringer er vi nødt til å godta, men vi ser ikke problemene dette vil medføre, vi ser bare løsninger som vi må gjennomføre. Nå gleder vi oss bare til barnet kommer.

Les også disse innleggene:

Facebook
Twitter
LinkedIn
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *