Da vår datter kom til verden i juli, var barnehageplass det siste vi tenkte på. Men etter hvert som tiden gikk, kom vi mer og mer inn på tanken. For vi husket begge to hvor stresset vi var, den gangen Ynwa Sofie skulle starte i barnehagen. Helt i siste liten klarte vi å kapre en plass, derfor burde vi klart å unngå det samme denne gangen. Men tanken på at vi allerede hadde et barn i barnehagen, gjorde oss trygge på at vi kom til å gå foran andre på grunn av dette. Den gang ei.
Vi var rett og slett for sent ute denne gangen også, derfor var det ikke mulighet til å gjøre plass til vår yngste datter. Dette fikk meg til å føle meg som Northug på oppløpet i VM, pulsen steg til makspuls i løpet av sekunder. Nå måtte vi igjen ut på barnehage jakt, ikke bare for ei jente, men for to. Det er nemlig ikke gjennomførbart for oss, det å skulle ha dem i hver sin barnehage. Men etter uker med nervesammenbrudd og usikkerhet, kunne vi endelig senke skuldrene.
Vi klarte å skaffe barnehage plass til begge jentene og det i rekordfart. For i løpet av noen dager hadde vi gått fra frustrasjon, til endeløs glede. Vi hadde fått barnehage plass til begge jentene, i samme barnehage. I tillegg var dette barnehagen som sogner til barneskolen de senere skal begynne på. Så selv om det er trist å ta farvel med den nåværende barnehagen, ser vi lyst på fremtiden og gleder oss til nye eventyr i ny barnehage.
