Jeg hadde ingen forventninger til at dere skulle tilgi

010819_1700_Jegerblittf1.jpg

Jeg har påført så mange mennesker skader, jeg har vært med på å ødelegge andres liv og alt dette har jeg gjort kun for å passe inn. Jeg har mobbet det som en gang var mine venner, jeg har sloss med folk jeg engang ikke kjenner og alt dette bare for å bli godtatt av gjengen. Jeg trodde ting kom til å bli bedre, jeg var jo ikke lenger et mobbeoffer, men isteden gråt jeg meg selv i seng over alle de vonde minnene jeg visste jeg hadde påført mine ofre.

Jeg visste så utrolig godt hvordan disse menneskene hadde det, jeg hadde sittet i akkurat samme situasjon og det bare noen måneder tidligere. Jeg visste at de hver dag kjempet seg opp om morgenen, jeg visste at de forsøkte så godt de kunne å holde maska ovenfor foreldrene hjemme, men allikevel satt jeg andres følelser til side bare for å føle meg bedre selv. Jeg vet det er mange som har valgt samme vei som jeg gjorde og jeg vet det er mange som sitter der med en dårlig følelse den dag i dag.

For på et tidspunkt i livet hadde jeg fått nok, jeg klarte ikke lenger å spille en rolle ovenfor mine nye venner. Jeg valgte å trekke meg tilbake, fokusere på fotballen og det som betydde noe for meg i livet. Jeg fikk meg etterhvert kjæreste, jeg flyttet vekk fra byen og forsøkte så godt jeg kunne å starte opp med blanke ark. Men uansett hvor hardt jeg forsøkte, klarte jeg ikke å glemme alle de vonde minnene jeg hadde påført andre.


Mine handlinger fulgte meg som et mareritt de neste årene, jeg klarte ikke å glemme hva jeg hadde gjort og til slutt nådde jeg et punkt der alt braste sammen. Jeg bestemte meg for at jeg måtte be alle mine ofre om unnskyldning, jeg visste at det ikke kunne lege noen sår, men jeg klarte ikke lenger å bære min egen samvittighet. Jeg tok kontakt med dem en etter en, jeg sendte dem sms´er jeg ringte dem også på telefonen og et av ofrene møtte jeg også for å snakke ut.

Jeg må innrømme at jeg også nå hadde litt blandede følelser for dette, jeg følte på en måte at jeg nok en gang gjorde dette for meg selv, men samtidig håpet jeg at min unnskyldning kunne være til hjelp for mine ofre. Jeg hadde ingen forventninger til at mine mobbeofre kom til å tilgi meg, jeg hadde ingen forhåpninger om at mine mobbeofre kom til å si at alt gikk fint, men jeg håpet i det lengste at jeg kunne fortelle dem min historie. Slik at de kunne prøve å bli kjent med meg på nytt.

Som ventet var det ingen som kunne tilgi, men alle som en var villig til å ta imot unnskyldningen min. Det viser at dette er mennesker med et stort hjerte, men som aldri har fått vise hvem de egentlig er på skolen. Fra dag en, har de en etter en blitt plukket ut som mobbeoffer og i spissen for denne utvelgelsen hadde jeg sittet. Jeg skammer meg så utrolig over mine handlinger, jeg angrer så intenst over at ikke jeg bare tok støyten selv, men det å stå i det nå og være ærlig er befriende.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger jeg har fått etter min åpenhet om temaet, jeg setter stor pris på at det finnes så mange mennesker der ute, som faktisk er villig til å gi meg en ny sjanse.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

8 hendelser på “Jeg hadde ingen forventninger til at dere skulle tilgi”

  1. «Som ventet var det ingen som kunne tilgi, men alle som en var villig til å ta imot unnskyldningen min.»

    Kanskje de ikke kan tilgi helt enda. Men kanskje en dag i fremtiden. Hvem vet.
    Uansett er det bra at du tok kontakt og sa unnskyld. Selv om det kanskje ikke virker som om det hadde noe effekt, så har det en effekt. Du har åpnet for at de kan tilgi, dersom de får tid til å godta. Det er i seg selv en stor ting. De har fått vite hvorfor og de har fått mulighet til å legge noe av det bak seg. Og selv om du gjorde det for din egen del, så tror jeg det har like mye å si. For du var ærlig. Derfor var det for deres del også.

    Hilsen tidligere mobbeoffer.

    1. Takk for en hyggelig tilbakemelding 🙂 Det er helt sikkert som du sier, en mulighet for at de engang kan tilgi, men nå vet de litt mer om hvem jeg egentlig er og ikke det monsteret de minnes.

      1. Er vært mobbet selv og blir så utrolig provosert over at du skal ta kontakt med de du mobbet og be om unnskyldning.på den måten vekker du til live vonde minner hos dem du har påført nok skade og det kan hende du gir dem dårlig samvittighet for ikke å klare å tilgi som om du ikke har gjort nok skade fra før . Slik jeg ser det så må jeg som mobbeoffer slite med mangel på tillit til at folk vil meg godt og angst. Den dårlige samvittigheten du har er ikke og skal aldri være mobbe offerets oppgave å frita deg for. At du har dårlig samvittighet det er bare en brøkdel av angsten du har påført dine ofre og den dårlige samvittigheten er din straff…..La dine ofre være i fred så de kan fortsette livet uten å måtte bære byrden av å skulle ha dårlig samvittighet for ikke klare å tilgi. Du er ond som mobbet og ond som tok Kontakt med dem for å lette din egen samvittighet. hvis du virkelig angrer så bær din dårlige samvittighet i stillhet. Ferdig snakka

        1. Jeg skal ikke sitte her å motsi det du sier, på ingen måte. Det du har opplevd og følt er så utrolig vondt å bære, jeg ble mobbet i mange år selv og vet utrolig godt hva du snakker om. Jeg valgte å ta kontakt med mine ofre, kun for å beklage. Jeg forventet ingen tilgivelse, jeg forventet ikke å få sympati for min dårlige samvittighet. Det eneste jeg ville var å be om unnskyldning. Det har jeg gjort og jeg møtte i tillegg ei av de jeg mobbet, vi fikk snakket ut og gikk fra dette møtet som venner. Jeg er veldig glad for det, for vi er alle mennesker og alle gjør feil. Den feilen jeg gjorde er ikke til å tilgi, men jeg følte en beklagelse var på sin plass.

  2. Det som er viktig er at du er åpen om dette og at du er i stand til å starte med å snakke om det og tilgi deg først selv og strekke ut hånda til dine ofre som du sier. Jeg tror du er på veldig god veg. Dette vil lege seg med årene og du har en lærdom i deg som du kan bringe videre til dine barn.

    Jeg gikk i lære hos sjamanen Ailo Gaup og den viktigste lærdommen han ga meg var at man må tilgi seg selv først før man kan tilgi andre. Jeg er blitt utsatt for overgrep fra voksenpersoner i min barndom og vi kaller kaller det for «sjeletap». For å få det på plass igjen så må man finne denne «sjelebiten» igjen. Det er det du holder på med nå. Du bearbeider din fortid.
    Jeg var som sagt nødt til å tilgi meg selv før jeg klarte å tilgi personene som hadde begått de overgrep ovenfor meg. Det høres sikkert rart ut at en liten jente skal kunne tilgi seg selv, men det var jeg som voksen person som tilga den lille jenta for at jeg hadde oversett henne, for det som hadde skjedd. Så var det lettere å tilgi hele situasjonen(e).
    Jeg synes du er sterk. Takk for at du deler det. Du blir et flott forbilde for dine barn. Du er åpen og dette er et viktig innspill debatten om mobbing og hetsing på nett og nulltoleranse om mobbing. Jeg har skrevet en del om det på min blogg
    https://nouw.com/toivosdatter/buorre-idit-god-morgen-i-dag-far-jeg-tyn-35581927

    1. Tusen takk for en veldig fin tilbakemelding og takk for din åpenhet og ærlighet rundt din historie. Slikt motiverer meg til å fortsette og ikke minst tilgi meg selv 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *