Etter å ha gjentatt ordet forlovelsesringer over 1000 ganger, kom endelig telefonen fra gullsmeden. Jeg kjente at jeg ble litt irritert da jeg så nummeret på skjermen, for etter tidligere samtaler var jeg ikke veldig fornøyd. Men denne gangen ringte de med gode nyheter, for de hadde funnet igjen ringene i deres systemer og ringene var også på vei tilbake til Larvik. Dette var en flott start på onsdagen.
Så etter mye om og men, har vi endelig klart å spore opp ringene. De er ikke tapt og endelig kan vi glede oss over forlovelsen igjen. Ringene skal etter all sannsynlighet hentes i morgen, så nå gleder vi oss bare til fremtiden sammen som forlovet. På ordentlig. For det er noe eget i det sekundet ringene er på fingeren, det tror i hvert fall jeg.
