Da jeg vokste opp på det glade 90- tallet, var barnebursdager noe helt annet enn det, det er i dag. Vi inviterte inn guttene i klassen, vi serverte pølser i brød og avsluttet det hele med mammas hjemmelagde sjokoladekake. Skulle vi virkelig slå på stortrommen, hendte det også at vi serverte rød og grønn gele med vaniljesaus til. Men det var kun ved spesielle anledninger, som for eksempel de gangene man fylte rundt tall eller de gangene foreldrene mine fikk igjen på skatten.
På denne tiden samlet vi oss rundt bordet, vi spiste pølse i brød til vi så mannen med ljåen og fortsatte med å trykke i oss kaker til det tøyt ut av ørene våre. Så fort kakefatet var tomt, kledde vi på oss, tok ballen under armen og løp ned til fotball banen. Der ble vi løpende rundt, helt til mamma ropte fra verandaen at gjestene ble hentet. Felles for alle bursdager på denne tiden, var at de ble feiret hjemme. Uansett hvor stort hus eller leilighet man hadde, så feiret vi hjemme.
Ting har endret seg med årene.
Jeg må helt ærlig innrømme det, jeg blir litt sjokkert over hvordan tingenes tilstand faktisk har blitt. For det virker som om at foreldrene har startet en intern konkurranse, der de konkurrerer om hvem som klarer å arrangere den mest spesielle og ikke minst dyreste bursdagen for sine barn. For bursdagene skal ikke lenger feires hjemme, bursdagene skal feires på lekeland, i trampolineparker eller i bowlinghallen. Det er sikkert vel å bra, men ikke alle foreldre har råd til dette.
Det som startet som en konkurranse mellom oss foreldre, har nå smittet over på barna våre som også vil konkurrere. For det er klart det, at når hele klassen har feiret bursdagen sin på kino, vil ikke våre barn være noe dårligere. Det er greit barn kan være lettlurte, på veldig mange områder. Men uansett hvor hardt du prøver, klarer man ikke å lure dem til å tro at en bursdag hjemme kommer til å bli like kult. Det hjelper ikke engang å love dem tre ekstra seigmenn som kakepynt, den kampen er tapt.
Jeg skjønner at de foreldrene som har muligheten til det, vil gi barna sine alle bursdagers mor. Men ved å gjennomføre dette, er du også med på å skape et klasseskille i samfunnet. Ikke bare i samfunnet, men hos oss foreldre og ikke minst hos barna. Dette ender til slutt med at noen barn ikke lenger vil feire bursdagen sin, fordi det er flaut å bare skulle feire den hjemme. Men også andre barn velger bort å komme i bursdagen, fordi det er kjedelig når den bare skal feires hjemme.
Hva med en felles enighet om barnebursdager?
Skolene i dette landet har i flere år, vært med på å sette regler rundt barnebursdager. De har gitt sine anbefalinger om hvem som bør inviteres, de har gitt sine anbefalinger om hva som bør serveres og nå mener jeg det er på sin plass at de også gir sine anbefalinger om hvordan dette bør feires.
Jeg mener i alle fall at dette må diskuteres. For som barn er det ingenting som kan måle seg med en bursdag, den er riktignok bare en gang i året, men den ene gangen skal også være helt perfekt. Da er det synd at gleden skal ødelegges, som følge av klasseskiller i nærmiljøet.
Jeg mener derfor at det burde diskuteres, om ikke barnebursdager igjen burde bli det, det en gang var. Nemlig en koselig feiring der bursdagsbarnet får leke med sine nærmeste venner, der det blir servert tradisjonell bursdagsmat og ikke minst er det en feiring alle foreldre har råd til. Jeg kan i hvert fall ikke ta opp Mastercard gjeld, for å følge opp alle disse ville ideene som kommer opp rundt bursdagen. På denne måten kan vi i hvert fall bevare bursdagen, som det en bursdag skal og bør være.
