Jeg tror ikke på det å vente, til sorgen gir seg!

56508733_1257701284395129_1243858679661330432_n

Kjære Oskar,

Du kom inn i mitt liv da jeg akkurat hadde mistet min bestevenn, Alma.

Jeg tror ikke på det, å vente til sorgen har gitt seg. Jeg tror på det å gi en annen hund min kjærlighet, å det til en som trengte det akkurat nå. Du har nok forstått at noe skjer rundt deg, kanskje ikke på samme måte som oss menneskene, men av og til blir familielivet forandret. Da kan en hund oppe i dette, bli mer enn noen kan klare. Når det oppstår forandringer, kan det bli vanskelig å gi deg tid, kjærlighet, energi og kjærlighet.

Det var slik vi to møttes, med vafler og kaffe. Jeg hadde også noen små godbiter klare til deg. Du løp rundt fra rom til rom, du sjekket alle kriker og kroker og du gjorde deg kjent her i huset. Her var dem mange nye dufter og spenning i alle rom. Alma hadde en siste gang, lagt igjen mange gode dufter til deg. Det føltes litt som om hun allerede visste at du kom til å komme til meg.


Trappen tok du som ingen ting og du var oppe før noen av oss visste ordet av det. Du fant tidlig brisken, du hoppet videre over i sofaen og videre over i en seng. Deretter satt du fart videre og satte kursen ned trappen igjen. Etterhvert tror jeg vaflene nådde nesen din, du satt deg ned foran meg og på bare to ben satt du så fin du bare kunne med forlabbene i en pen bønn foran brystet ditt.

Du hadde vakre sorte øyne, blank nese og ører som stod rett opp, oppe på et lite hode. Du visste meg med sikkerhet at du elsket vafler, selvfølgelig ga jeg deg en liten smakebit. Du var kommet for å ta meg inn i din verden, jeg ville også vise deg min og vi måtte finne ut om vi kunne elske hverandre. Allerede før jeg fikk sukk for meg, mellom vafler, kaffe og en prat med pappaen din, satt du fart opp på fanget mitt.

Du ga meg et kyss og viftet helt vilt med den lille halen din. Du stirret meg inn i øynene som om du forsøkte å si, er du helt sikker? Du hadde fått en plass i hjertet mitt lenge før det. Det bor mange fra før i sitt eget hjerte, i sin egen farge. Noen finnes i andre dimensjoner, mens andre er her akkurat nå. Å kjenne den lille snuten din, se inn i dypet av dine sorte øyne, gjorde meg virkelig glad. Nå kunne jeg bare håpe, at det skulle bli oss to.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *