Helt siden jeg var en liten gutt, har jeg hatt et litt anstrengt forhold til familie. Misforstå meg rett. Jeg har vært veldig glad i familien min, men for meg er det alltid noe som har manglet. Jeg mistet tre av mine fire besteforeldre før jeg var 12 år, dette har satt dype spor i mitt liv. Min farfar døde dagen etter dåpsdagen min, min farmor døde brått da jeg var seks år gammel og min bestefar tapte kampen mot kreften da jeg var 12 år. Disse tapene har virkelig preget mitt liv.
Som liten gutt brukte jeg disse menneskene som motivasjon, jeg var fast bestemt på at de fulgte hvert et steg jeg tok i fra himmelen. Enten det gjaldt på skolebenken, på fotball banen eller i livet generelt. Så gjorde jeg alt for å gjøre dem stolt. Etter hvert som tiden gikk, preget disse dødsfallene meg på en mer negativ måte. Jeg ble selv redd for å dø og slet med angst og depresjoner i mange år. Men selv da hentet jeg motivasjon i dem, jeg ville bevise dem at jeg ikke skulle gi opp!
Det lyktes jeg med og de siste årene har jeg funnet roen. Jeg var klar til å angripe livet med en ny glød. Jeg startet å interessere meg for slekt og historie, jeg syntes det var gøy å se på gamle bilder og høre historier om min familie. Så da beskjeden kom og det visste seg at min familie ikke var min familie. Var det som å få et hardt slag i trynet. Jeg fikk en tomhetsfølelse i kroppen og nok engang hentet jeg motivasjon fra mine forfedre.
For mine besteforeldre var fremdeles min familie, fra det leddet og ned til mine egne barn var fortsatt min familie. Brått rettet jeg fokuset mot det jeg kunne gjøre noe med, for jeg kunne klare å finne mine forfedre om jeg virkelig kjempet. Derfor har jeg nå satt i gang en stor etterforskning, i jakten på min opprinnelige familie. Jeg er fast bestemt på at mine avdøde besteforeldre, skal kunne være stolte av meg etter dette arbeidet også. Jeg skal finne løsningen.
