En helt jævlig jul.

48414534_388298305328089_2264372621774684160_n

Jeg glemmer aldri den følelsen man hadde i kroppen som barn dagen før julaften, endelig var tiden man hadde ventet så lenge på rett rundt hjørnet og hvert eneste år var det like vanskelig å sove på denne dagen. Man ville så gjerne ligge hele natten med et øye oppe i et forsøk på å avsløre nissen når han leverte julestrømpen, men uansett hvor hardt man forsøkte så sovnet man til slutt og til foreldrenes store lettelse kunne de endelig henge opp julestrømpen og ta kvelden.

Jeg savner virkelig denne tiden der alle bekymringer var satt til side, den tiden der alt ved julen bare var en eneste stor glede og det eneste som kunne skremme deg litt var den rare mannen med gummiansikt som folk kalte for julenissen. Men denne litt skumle mannen stoppet deg ikke fra å glede deg til å møte han, vært år stod man tøffe i trynet og ropte på nissen, men når han først kom inn i stuen var det veldig greit å ha mamma sitt fang å sitte på.

Det sies at julen er høytiden der familier skal samles, man skal ta seg helt fri fra hverdagens kjas og mas og man skal ta seg tid til å sette pris på det man har. Vet du når jeg kjenner julefølelsen trenger seg på? Det er først når svetten hagler, hjertepumpa slår som propellen på et Widerøe fly og når jeg atter en gang må lete etter en unnskyldning for hvorfor jeg ikke kan komme på julaften hjemme hos min familie. Derfor er som regel det letteste alternativet å melde seg selv syk til julefeiringen, for det er mindre sjans for et nytt anfall om man sitter helt alene.


Det beste er å skylde på oppkast eller diare, for det første er det sykdommer folk kjenner til og ikke minst er folk lite interessert i å bli smittet av dette i julen. Da har man på en måte skaffet seg en gyldig grunn, man har tatt hensyn til alle andre, men det man glemmer er å ta hensyn til seg selv. For kanskje har du sluppet unna dette familieselskapet, kanskje har du unngått et angstanfall, men hva med resten av året? Sannheten er at du bare utsetter problemene.

Det sies at i julen skal man være rause, man skal være ærlige med hverandre og man skal ta vare på alle de nærmeste. Men så kommer mitt spørsmål oppe i det hele. Er du veldig raus hvis du sier til et familiemedlem med usynlig sykdom at man bare må ta seg sammen, få seg litt frisk luft eller at dette bar en innbilning? Mitt svar til dette er nei, for usynlige sykdommer er en av de mest utbredte sykdommene her i landet, men samtidig er dette også den sykdommen som er mest forbundet med tabu.

Vi er kanskje i verdenstoppen når det kommer til dårlig samvittighet i julen, flere millioner kroner sendes ut av landet til forskjellige organisasjoner og misforstå meg rett, det er helt fantastiske tiltak som støttes, men har du husket å spørre det familiemedlemmet som alltid melder seg syk til familiemiddagen om hvordan han eller hun har det også? For jeg er av den oppfatning at dersom man møter denne sykdommen med forståelse vil det gjøre det lettere å møte opp på julemiddagen.


Jeg skal være helt ærlig, de siste årene har jeg hatt en fantastisk julefeiring med familien. Det er fordi jeg har en familie som faktisk har vist meg forståelse, en familie som har støttet meg og de har sørget for at min helvetes jul er blitt en høytid jeg igjen ser frem til. Dette har også medført at jeg fungerer i livet igjen, jeg har en jobb jeg elsker, jeg har kolleger jeg setter pris på og jeg har en familie som ønsker meg alt godt her i livet.

Sørg for at alle i din familie slipper å ha en helvetes jul, vis dem forståelse og gi dem en fin jul!

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *