Jeg ble mishandlet av min egen oldemor!

DSC_5479

Da min oldemor døde kjente jeg ikke på noen sorg i det hele tatt, jeg kjente kun på en lettelse over at dette endelig var over.

Jeg har flere ganger forsøkt å lete frem gode minner om oldemor, jeg har flere ganger forsøkt å kjenne på sorgen over å ha mistet henne. Men hver eneste gang jeg tenker på henne, er det kun de vonde minnene som kommer tilbake. Min oldemor var ikke som alle andre oldemødre, hun gjorde ting med meg som voksne mennesker ikke skal gjøre mot barn. Alle disse minnene har brent seg fast i hjernen min. Selv om det er flere tiår siden hun døde, klarer jeg aldri å tilgi henne for det hun gjorde mot meg.


Jeg glemmer aldri det blikket oldemor ga meg.

Det var ikke ofte mine foreldre satt meg bort til oldemor, men en gang i blant hendte det at oldemor måtte passe meg som liten. Jeg husker jeg smilte tappert da mor lukket utgangsdøren bak seg, selv om jeg visste det bare var for et par timer, visste jeg også at dette var mer enn nok tid for oldemor. Jeg husker de lengselsfulle blikkene jeg sendte, da jeg ikke lenger kunne se mamma ut gjennom stuevinduene. Jeg visste det bare var minutter igjen, før det hele startet.

Det tok ikke mange sekundene før asken sprutet utover stuebordet, en sigarett hadde truffet askebegeret med stor kraft. Jeg merket det på måten hun reiste seg, at nå var det bare å komme seg vekk så fort som overhodet mulig. Jeg kjente pulsen stige i takt med farten jeg hadde satt opp, jeg snudde meg flere ganger i redsel der jeg hadde satt fart mot trappen. Jeg fikk øyekontakt den ene gangen jeg snudde meg og jeg kunne se det på blikket hennes at nå var det virkelig alvor.


Hun var ikke så rask som jeg var på denne tiden, men allikevel visste hun at jeg ikke kom meg noen steder. Jeg forsøkte alt jeg kunne å komme meg ut av utgangsdøren, men hun visste at jeg ikke klarte å få opp smekklåsen som hun hadde på døren. Jeg snudde meg en siste gang, jeg kunne se hun nærmet seg og før jeg visste ordet av det kunne jeg kjenne kjeppen klaske meg hardt over ryggen. Aldri før hadde jeg kjent på en slik smerte, men jeg visste at dette på langt nær var over ennå.

Hun tok tak i armen min, dro meg inn i stuen og da hun omsider slapp armen var jeg helt nummen. Hun kikket på meg, dyttet meg ned i sofaen og beordret meg til å legge meg på magen. Deretter dro hun ned buksen min, fant frem kjeppen igjen og banket løs på rumpa mi. Hun ga seg ikke før jeg lå der og vridde meg i smerte, tårene trillet nedover kinnet og skammen jeg følte var helt ekstrem. Hvorfor gjorde hun dette? Det svaret vil vi aldri få svaret på.


Hvorfor fortalte jeg ingen om dette?

Jeg var livredd for å fortelle noen andre om dette, jeg skammet meg over at oldemor hadde hamret løs på rumpa mi og i hodet mitt var den beste løsningen å holde kjeft om dette. Hadde det ikke vært for en hendelse et par år før hun døde, hadde jeg kanskje ikke fortalt dette til noen enda. For oldemødre skal være koselige damer, med permanent i håret og en liten is på lur. Jeg ville ikke være den eneste som hadde en oldemor som ikke var snill og jeg skulle hvert fall ikke fortelle noen i klassen om dette.

Men som sagt var det en hendelse et par år før hun døde, der det var noen som hadde oversett hvordan hun behandlet meg. Hun tok meg derfor med ut av huset, sendte meg hjem til min mormor isteden og siden den gang har jeg ikke besøkt min oldemor igjen. Sannheten er kommet på bordet, mine nærmeste kjenner til det meste og det samme vil jeg at alle andre skal gjøre. For om det er noen andre der ute som har opplevd det samme, vil jeg at de skal vite at det beste er å fortelle dette til noen man stoler på.

For om noen skulle være usikre på om det de utsettes for er greit eller ikke, oppfordrer jeg dere alle til å heller fortelle en ting for mye enn en ting for lite.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

3 hendelser på “Jeg ble mishandlet av min egen oldemor!”

  1. Tilbakeping: Slik stoppet oldemors mishandling.

  2. unni T Kvisler

    Hei ,,jeg har alldri lest en blogg før nå og er intersert i å lese om andre ,,og ble skikklig opprørt over din historie ….og håper du har det fint nå med livet som voksen ,,,
    Unni

    1. Livet som voksen er veldig fint, jeg har barn og stebarn og en fantastisk samboer 🙂 Så livet smiler nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *