Oskar har fått seg et nytt hjem.

031819_1836_Jegklarerik2.jpg

Det er med tårer i øyekroken jeg nå skriver dette innlegget her, for det gjør vondt å ta farvel med en man er blitt så glad i.

Dette er definitivt det tøffeste valget jeg har tatt i mitt liv, jeg har vært nødt til å legge alle mine følelser til side og isteden tenke på hva som ville være det beste for min kjære Oskar. Valget falt til slutt på at Oskar fortjente et nytt sted å bo, et sted han for den oppmerksomheten han fortjener og et sted han får det kosen han fortjener.

Jeg har flere ganger vurdert om jeg gjør en stor feil ved å gi han bort, men etter å ha tenkt opp og ned, frem og tilbake var jeg helt sikker på min avgjørelse. Jeg avtalte til slutt et møte med den fremtidige eieren, slik at hun skulle få møte Oskar og litt fordi jeg trengte den bekreftelsen på at dette var helt rett. Heldigvis overbeviste hun både meg og Oskar, for bedre dame skal du jammen meg lete lenge etter. Med et enormt hjerte får våre firbente venner, var jeg nå helt sikker i min sak.


Hun ga meg all den tryggheten jeg trengte, hun ga Oskar all oppmerksomheten han trengte og når hun i tillegg hadde laget hjemmelagde godbiter av lever, ja da var både jeg og Oskar solgt. Hun var rett og slett den rette personen til å ta over Oskar, det at hun bor noen få hundre meter fra meg var også betryggende, men mest av alt var det hennes kjærlighet til hunder som overbeviste meg. Tvilen om det var rett og gi han bort, var rett og slett borte.

For barna her i huset, har det heller ikke vært enkelt. De har gruet seg til at Oskar ikke lenger skal bo sammen med oss, men de har forstått at det er til det beste. Heldigvis har den nye eieren sagt at de bare må komme innom etter skolen, dersom de ønsker å hilse på Oskar. Dette syntes jeg var en veldig fin gest fra denne damen, jeg er evig takknemlig for at ting nå blir som de blir. Selv om jeg har en stor klump i halsen, over det å måtte gi bort noe av det kjæreste jeg har.

Overleveringen skal skje allerede førstkommende torsdag, jeg kjenner jeg gruer meg veldig til å ta farvel med han, men samtidig må jeg bare finne meg i at dette er til det beste for han. Jeg er helt sikker på at Oskar kommer til å stortrives i sitt nye hjem, så får jeg heller finne frem lommetørkle og tørke vekk det som måtte komme av tårer.

Hilsen en tårevåt hundepappa.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *