Se de kule strekkmerkene mine.

59229907_2332419420307969_8468517631773638656_n

Tenk at det skulle gå hele 13 år, før jeg klarte innse at det uperfekte er det perfekte ved min kropp.

Jeg var ikke gamle skrotten, da jeg så strekkmerker for første gang. Min mamma hadde nemlig strekkmerker, naturlig nok etter å ha født to barn. Dette fikk meg til å tro, at strekkmerker kun rammet gravide kvinner. Sjokket var derfor stort, da jeg som 18 åring merket at noe rart hadde skjedd med magen min. Hadde jeg vært noen år yngre, hadde jeg kanskje trodd at jeg også var gravid. Men jeg var såpass gammel på denne tiden, at jeg skjønte at dette var naturens gang også for oss mannfolk.

Allikevel klarte jeg ikke å godta, at disse strekkmerkene var kommet for å bli. Jeg følte på en enorm skam rundt disse merkene, jeg følte det var tabu og skulle vise dette til andre og siden den gang har jeg aldri vist meg i bar overkropp. Med noen unntak. Men selv familien fikk ikke lov til å se dette. Jeg husker skammen jeg følte, da et barn dro opp t skjorten min for å blåse meg på magen. Men isteden for å blåse, ble barnet stående med store øyne og kikke på magen min, for deretter å spørre hva de strekene var.


Selv den dagen jeg fylte 30 år, gjemte jeg fortsatt skammen under en t-skjorte. Jeg hadde innsett at merkene var kommet for å bli, men jeg visste ikke om jeg var klar til å vise de frem til resten av verden. Det fikk meg til å tenke, de som allerede kjenner meg og liker meg som den jeg er, kommer de til å slutte å like meg på grunn av disse merkene? Svaret var selvfølgelig nei. Men hva med alle som ikke kjente meg, kom de til å la vær å bli kjent med meg på grunn av disse merkene? Jeg tror ikke det.

Derfor har jeg bestemt meg for å bære disse merkene med stolthet, strekkmerkene er blitt en stor del av meg og de fortjener å skinne i takt med resten av denne herlige kroppen. Faktisk syntes jeg strekkmerkene mine er kule, det er litt som å ha en egen signatur på kroppen min, en signatur som ingen andre i verden kan kopiere. Det gjør meg til intet annet enn unik i denne verden og det er ingen ting som føles mer godt, enn å føle seg unik.

Vær deg selv, hvis deg som akkurat den du er og hvis verden hvor unik du er.

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

1 hendelser på “Se de kule strekkmerkene mine.”

  1. Et veldig viktig innlegg, Kent! Kjempe bra!

    Strekkmerker er virkelig ingenting å skamme seg over, og det er så godt å se at du endelig har sluppet denne vekten fra dine skuldre! Jeg fikk selv strekkmerker da jeg var 15 år. Jeg bodde for første gang for meg selv og tenkte vel ikke noe særlig over hva jeg puttet i meg og at det kunne ha en konsekvens for kroppen min. Jeg skammet meg ekstremt mye over de lilla merkene på kroppen min, og de var overalt! På magen, hoftene, ryggen, lårene, armene.. jeg kom ikke unna dem!
    Jeg trodde jeg var den eneste som hadde dette og ville ikke vise meg i bikini. Men det viste seg fort at det var mye mer normalt enn man skulle trodd!

    Det er bare huden som har strukket seg pga en rask endring i kroppen (puberteten, vekt, graviditet) slik at huden ikke klarte å henge med.

    Strekkmerkene mine er hvite nå og synes så og si ikke, og de er ikke noe jeg tenker over lenger. De er bare der.. hva så? Det har ingenting å si for hvordan min kropp ser ut, eller hvordan jeg er som person!

    Vi har så mange andre gode verdier, så mange andre ting som er bra! Hvorfor skal det alltid være de «negative» tingene ved oss som vi skal legge merke til? Vi er så flinke til å rakke ned på oss selv. Tenk om vi bare hadde brukt halvparten av den energien på å legge merke til de positive tingene ved oss selv ❤️Hvor mye bedre hverdagen og generelt livet hadde vært!

    Jeg er vakker, jeg er snill, jeg er omtenksom, jeg liker smilet mitt, øynene mine er fine. Vet du.. fra denne vinkelen ser magen min litt bra ut. NEI! Magen min ER fin! Med eller uten merker, med eller uten valpefett. Kroppen min er fin! JEG ER BRA NOK! JEG ER NYDELIG!

    Om bare alle kunne sagt dette til seg selv hver eneste dag – det hadde vært så mye bedre å leve!

    Stå på, Kent! Du er unik, og du er mer enn bra nok! ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *