Jeg er helt sønderknust! Ansiktet mitt er fylt med tårer og en stor stein har plassert seg godt ned i magen min. Akkurat nå er jeg helt utrøstelig og ingen ord i verden kan beskrive den følelsen jeg har i kroppen akkurat nå.
I går kveld mottok jeg en helt forferdelig beskjed. Jeg kjente at beina mine sviktet, jeg falt ned i knestående og jeg klarte ikke å få ut et eneste ord. Hele verden spant rundt meg og jeg ville bare grave meg ned der jeg stod i Stavernhallen og ventet på at barna skulle bli ferdig med å trene. Jeg har opplevd mange tunge beskjeder i mitt liv, men ingenting kan måles med de beskjedene man får om egne barn.
Jeg har veldig lyst til å tømme alle mine tanker her på bloggen, men fornuften min sier at det er best å holde kjeft. Jeg liker ikke å friste leserne mine til å vite mer, uten å kunne fortelle hele historien. Men når det angår dine egne barn, er det viktig å tenke på hva som er best for dem. Jeg ber om forståelse for dette og håper at dere forstår min situasjon.
Jeg kjenner at jeg nå trenger en liten pause fra bloggen, jeg er nødt til å konsentrere meg om meg selv og ikke minst min familie. Jeg kommer definitivt ikke til å forsvinne, jeg har en plan om å være på plass igjen om et par uker. Men alt avhenger av situasjonen, jeg håper allikevel at dere er tålmodige med meg i denne perioden. Jeg lover dere å komme tilbake.
Har dere spørsmål, kan dere kontakte meg på Facebook, Instagram, Snapchat eller på e-post.
