Jeg har aldri forstått meningen med å gifte seg. Jeg har sett på det hele, som en dyr fest for å feire kjærligheten. Heldigvis, har jeg en fantastisk kjæreste. Som uten å vite det selv, har fått meg til å forstå hva det egentlig vil si å gifte seg. Hun har fått meg til å innse det, at det kanskje ikke er det å gifte seg som har vært mitt problem. Jeg har nok vært mer redd for å skulle skilles, for jeg har selv vokst opp med «skilte» foreldre og kanskje er det dette som har spilt inn i min tankegang rundt det å gifte seg.
Sakte med sikkert, har jeg blitt mer og mer sikker i min sak. Jeg ville gifte meg med denne fantastiske kjæresten min og jeg er helt sikker på at jeg vil dele resten av mitt liv med henne. Det var allikevel ikke bare, bare, det å skulle fri til henne. Hun kjente godt til mine tidligere uttalelser om å gifte seg, så det var en fare for at hun ikke kom til å ta meg seriøst. Samtidig visste jeg at hun ikke er like glad i oppmerksomhet som meg, så jeg måtte virkelig bruke hodet for å få dette til.
Derfor laget jeg en kjærlighetskalender i desember, der jeg ga henne komplimenter, tjenester og små gleder i hverdagen. Planen var hele tiden å fri på lille julaften, men ettersom tiden gikk føltes det riktig å gjøre det før. Så 17. desember la jeg ringene i strømpen, med en lapp der det stod «Vil du gifte deg med meg». Hun trodde først det var en spøk, ikke før hun så ringene trodde hun på det. Da var det bare å komme seg ned på kne og hun ga meg heldigvis sitt ja!
