Vil du bli vennen min?

49690851_307253723228106_5948534395064287232_n

Jeg har ødelagt mye for meg selv opp igjennom livet, helt siden barneskole alder mobbet jeg andre for å føle meg bedre selv. Jeg satt følelser og vennskap til side, for å gi meg selv en sjanse til å bli med i gjengen til de som var mest populære på skolen. Jeg tvang meg selv til å utøve vold mot personer jeg ikke engang kjente, bare for å tilfredsstille kravene til mine nye venner. Hele min ungdom utga jeg meg selv for å være en person jeg ikke engang likte selv, kun for å bli godtatt av gjengen.

De som ikke kjente meg, hatet meg. De som visste hvem jeg var, hatet meg. De som hadde vært mine venner, hatet meg. Mens de jeg nå var blitt venner med, egentlig ikke brydde seg ikke om meg i det hele tatt. Alle disse valgene jeg tok på denne tiden, har ødelagt for meg i senere tid. Jeg hadde kuttet ut ekte vennskap med venner som ikke brydde seg om meg. Venner som kun fikk meg til å gjøre ting jeg egentlig ikke ville, men til syvende og sist var det jeg som gjennomførte handlingene.


Det har ikke alltid vært slik.

Går vi noen år tilbake i tid, tilbake til da jeg startet på barneskolen. På den tiden jeg fremdeles var den lille sjenerte gutten, som ikke turte å rekke opp hånden i timen. Jeg var livredd for at svaret skulle være feil og at alle kom til å le av svaret mitt. Jeg var livredd for konflikter og holdt meg mye for meg selv i skolegården. Jeg gjemte meg ofte under busker, bak bygninger og oppå tak. Kun for å unngå mobberne som nærmest stod og ventet på meg i skolegården hver eneste dag.

For som en liten gutt med bolleklipp, tykke brilleglass og en litt merkelig klesstil. Var jeg som en magnet for mobberne, de sto nærmest i flokk og ventet på at byttet skulle komme ut i skolegården. I starten var det kun psykisk mobbing, men etter en stund gikk det over til fysisk vold. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble kastet i pissoaret på skolen, for deretter å få beskjed om å gå ut til lærerne og si det var jeg som hadde tisset på meg.

Det var en helt forferdelig tid, jeg skulket ofte skolen bare for å føle meg trygg. Jeg var rett og slett livredd for skolen på dette tidspunktet og dette var også en stor faktor i valget om å bytte skole. I fare for at dette skulle gjenta seg på den nye skolen, valgte jeg å ta på meg en maske og være en helt annen person fra dag en. Plutselig var det jeg som var mobberen, plutselig var det noen som gruet seg til skolen på grunn av meg, men tross mine opplevelser tidligere stoppet det meg ikke.


Vil du bli min venn?

Alle disse valgene jeg tok på denne tiden, har ført til at jeg i dag sitter igjen så og si uten venner. Jeg kan ikke annet enn å skylde på meg selv, for det er ingen som utførte handlingene for meg. Jeg ser på meg selv som en veldig hyggelig person, jeg føler jeg har masse å tilby en eventuell venn, men det er ikke lett å bare gå ut å finne seg en venn i 2019. Alt foregår på sosiale medier den dag i dag, derfor sitter jeg igjen med den straffen jeg kanskje fortjener, nemlig ved å være ensom.

Det sitter tusenvis av mennesker der ute, mennesker som daglig kjenner på ensomhet. Kanskje har de en historie som er lik min, kanskje har de aldri hatt noen ordentlige venner og kanskje har de mistet sine venner av en eller annen grunn. Kanskje er det lett for meg å si dette, men la oss glemme fortiden og la oss heller se fremover på det som kan bli. For alle har vi gjort noen feil her i livet, kanskje på forskjellige områder, men ingen her i livet er feilfrie. Så ærlig må vi kunne være.

Min historie er kanskje ikke den beste kontaktannonsen som finnes, men under det tøffe skallet jeg bygget meg i ungdomsårene, sitter det en gutt med masse følelser. Jeg tenker som så, om noen ønsker å være vennen min etter alt dette, da er du virkelig en venn jeg ønsker å beholde for resten av livet.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

10 hendelser på “Vil du bli vennen min?”

  1. Du gjør det mange mobbere IKKE tør, nemlig å be om unskyldning!! RESPEKT!! Du er en mann med hjerte på rett sted! Takk!!

  2. Dette var en tøff historie! Tildels fordi jeg selv kjenner meg igjen i det du skriver. Både det å bli mobbet og det å være en mobber for å selv slippe unna å bli mobbet.
    Utrolig sterkt gjort av deg å gå ut offentlig med dette, du virker som en kjernekar!

    Jeg kunne godt tenke meg å bli bedre kjent med deg, hvis det er noe du ønsker. Blir 27år, bor i Horten og venter en sønn i slutten av juli / begynnelsen av august.

    1. Er nok veldig mange som kjenner seg igjen i dette dessverre, derfor er det viktig at vi kan vise oss fra en bedre side nå 🙂

  3. Ann-Kristin Våge

    Jeg kunne lett bli venn med deg, jeg. Du ser selv at ting du tidligere har gjort har vært feil, og innrømmer det overfor både deg selv og folk som ikke kjenner deg personlig. Det er en fin egenskap å ha.

  4. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til folk som har brukt vold, for å hevde seg selv. Det er ikke greit, uansett årsak og blir enda mer skeptisk når det virker som om en skal finne en unnskyldning for det du har gjort.

    Det er et par spørsmål som dukker opp, som jeg tenker at jeg må ha hatt svar på, før jeg evt kunne bli din venn. Hvor gammel er du nå? Hvor lenge siden er du har utført noen form for vold? Da tenker jeg på all mulig vold, mobbing er også en del av vold. Har du sett dem du mobbet i øynene og sagt unnskyld og virkelig lagt deg langflat for dem, gjort det du kan for at de skal føle seg bedre?

    1. Svar skal du selvfølgelig få 🙂

      Jeg er 30 år den dag i dag, jeg var 14 år da jeg mobbet for siste gang 🙂

      Jeg har snakket med de jeg mobbet, ei av dem ville også møte meg og vi satt i lang tid å pratet om alt fra gamledager. Hvordan hun oppfattet meg, hvordan jeg hadde påvirket hennes skolegang og ikke minst ba jeg om unnskyldning 🙂

  5. Stor respekt for deg . Er som de fleste sier du gjør noe som ikke noen andre gjør nemlig være ærlig å innrømme dine feil . Jeg har blitt mobbet enn god del å aldri opplevd noen som har innrømmet sine feil . Jeg har ikke hatt noe imot å bli venn med deg .
    Selv om man har vært dum å slem en gang i livet så gjør du ihvertfall noe med det 👍🏼

    1. Takk, det var veldig hyggelig å høre. Det er viktig å erkjenne sine feil og vise vilje til å rette opp i det 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *