Det kan nok virke litt rart at jeg som blogger selv skriver om dette temaet, men la meg presisere at dette innlegget er rettet mot de faktiske bloggerne. De bloggerne som har gjort dette til et levebrød, de bloggerne som til stadighet dukker opp i media og de bloggerne som daglig mottar hat, hets og trusler. For jeg kan også kalle meg en blogger, men det ville vært litt som om jeg skulle kalt meg selv fotball proff, bare fordi jeg løpte ned noen jorder i 8 divisjon i jakten på en ball.
Jeg ønsker på ingen måte å helle salt i såret til dere bloggere som allerede ligger nede for telling, jeg vet så utrolig godt hvordan dere har det akkurat nå. For skrur vi tiden tilbake til våren 2018, var jeg selv en blogger som tjente penger og var i samme situasjon som dere. Jeg mottok daglige drapstrusler, hatmeldinger og hets. Dette var fra folk som ikke engang visste hvem jeg var, men de hadde allikevel gjort seg opp en mening om hvem jeg var, ut ifra hva de leste på bloggen min.
Hatet ble til slutt så intenst at jeg ikke klarte mer, jeg valgte å trekke meg helt tilbake og kun fokusere på meg selv og min familie. Jeg gikk på denne tiden inn i en dyp depresjon, jeg trakk meg tilbake fra alle sosiale medier og med unntak av familien snakket jeg kun med psykologer. Det høres kanskje ut som en forferdelig periode, men sannheten er at denne perioden ga meg et perspektiv på hele situasjonen. For alt dette hatet hadde jeg lagt opp til selv, jeg kunne ikke klandre noen andre.
For som bloggere flest var jeg opptatt av å skape diskusjoner, jeg ønsket å ta opp temaer andre syntes var vanskelig å snakke om og på den måten skaffet jeg meg en del uvenner i det Norske land. Jeg skrev nærmest ting for å provosere frem en reaksjon, men når reaksjonen kom var jeg ikke tøff nok til å stå imot. Jeg følte meg litt som en fisker som var redd for fisk, jeg la ut det perfekte agnet, men så fort fisken var på kroken klarte jeg ikke å håndtere den.
Jeg levde i en boble på denne tiden, jeg jaktet de perfekte overskriftene og alt i håp om at folk skulle reagere. Når først folk reagerte på dette, var jeg den første til å ta på meg offer rollen og plutselig hadde jeg ideen til 10 nye blogg poster som handlet om netthets. Slik har jeg sett at flere av dere bloggerne holde på, kanskje føles det riktig i den boblen dere er i akkurat nå, men sett utenifra er det ikke riktig i det hele tatt.
Jeg liker ikke å måtte si dette, men dere bloggere må rett og slett ta på dere mesteparten av skylden for dette selv. Jeg mener på ingen måte at jeg støtter de som sender drapstrusler, hat eller hets. Jeg mener bare at mye kunne vært unngått, dersom man hadde droppet å provosere frem reaksjoner hos folket. Personlig har jeg ikke angret et sekund på min avgjørelse, riktignok har jeg en blogg igjen nå, men det er av helt andre grunner enn lesertall og kommentarer.
4 hendelser på “Bloggerne kan takke seg selv for alt hatet”
Er så enig i det du skriver her! Man har et ansvar for hva man legger ut og ja legger man ut innlegg som man veit kan få mange til å se rødt så ber man om å få en eller flere negative reaksjoner. Samtidig skal den som kommentarer også passe på hva man legger igjen på komentarfeltet. Både bloggere og de som kommentarer har like mye skjuld i dette.
Jeg er helt enig, begge har et ansvar selvfølgelig 😀
Hva er dette for en måte å snakke på? For det første; for en Grusom overskrift! Og hva er dette «dere bloggere» greiene? Du er en blogger, hvem er de «dere bloggere» du henviser til?
Mitt poeng med dette innlegget er ikke å henge ut verken den ene eller andre, for som jeg skriver i innlegget støtter jeg ikke de som driver med mobbing og hat på nett. Alle som velger å uttrykke seg på nett må ta ansvaret for det som blir lagt ut, også bloggere. For det finnes noen der ute som er eksperter til å slenge ut en brannfakkel og når responsen kommer velger de å henge ut de som hater på nett, ved gjerne navn og bilde. Derfor må bloggere ta ansvaret for at verden på nett skal bli enda bedre, ingen er tjent med nett hat, mobbing eller lignende og da mener jeg at bloggerne kan være et godt eksempel på hvordan man oppfører seg på nett.
Overskriften kan jeg selvfølgelig ta selvkritikk på, da jeg kan skjønne at denne misforstås, men selve budskapet står jeg inne for 🙂