Hvorfor er jeg så opptatt av å presisere av graviditeten ikke var planlagt?

010319_1000_Hvorforerje1.jpg

La det ikke være noen tvil om det, det å bli foreldre er noe av det største man opplever her i livet. Jeg skal være helt ærlig, jeg kjenner kroppen bobler over av glede bare ved tanken på at jeg skal bli pappa igjen dette året. Men hvorfor er det da sånn at jeg ikke tørr å vise gleden til alle rundt meg. For når jeg skulle fortelle det glade budskap til familie og venner første gang, tok jeg meg selv i å være mer opptatt av å fortelle alle sammen at dette ikke var planlagt overhodet. Hvorfor skal det være sånn?

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv utallige ganger den siste tiden, uten at jeg klarer å komme opp med noe godt svar. Kan det være det at vi nå får barn nummer fire i rekken eller kan det være det at jeg føler det er litt kort tid siden forrige gang vi fikk barn? Jeg må helt ærlig innrømme det at jeg sliter med å finne et godt svar på dette, for i hodet mitt finnes det ikke en eneste god grunn til å ikke glede seg over det å skulle bli foreldre igjen. Jeg skammer meg bare ved tanken på at dette er måten jeg fremstår på.


For her sitter jeg på min høye hest og forsøker å dysse ned noe av det største man opplever her i livet, mens andre sitter fortvilet igjen med nok en negativ graviditetstest. Noen har til og med fått beskjeden om at de aldri kan oppleve det å få et barn og så skal jeg sitte her å snakke ned det å bli foreldre og unnskylde det med at det hele ikke var planlagt. Jeg burde i utgangspunktet tatt med meg roperten ned til byen, stilt meg opp på en krakk og bare ropt ut til hele verden at «JEG SKAL BLI PAPPA».

Er jeg virkelig blitt så bortskjemt når det kommer til barn at jeg ikke lenger kan vise glede over denne store nyheten? Er det virkelig så flaut å fortelle min familie at vi skal ha nok et barn bare 18 måneder etter forrige fødsel? Nei, vet du hva? Det å bli foreldre er noe av det største som finnes her i verden, så dette skal ikke dysses ned, dette skal feires. Jeg tviler på at Therese Johaug lar være å juble for nok et VM gull, fordi hun har så mange av dem fra før og fordi hun vant det forrige for et år siden.


Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg skammer meg over måten jeg har gjort dette på. Det verste her er allikevel at jeg ikke er alene om å reagere på denne måten, over alt i dette langstrakte landet sitter det folk og forsvarer seg med at det hele ikke var planlagt. Er det fordi vi har blitt så redde for hva alle andre kommer til å syntes? Er det fordi vi er så redde for hva alle andre har å si? Jeg har ikke noe godt svar på dette, men jeg mener alle som får lov til å oppleve det å bli foreldre skal rope det ut med et smil.

For sannheten er at jeg er utrolig stolt over å skulle bli pappa igjen, sannheten er at jeg fylles med glede bare ved tanken på å være så heldig å få nok et menneske jeg elsker rundt meg i hverdagen. Det spiller da ingen rolle om jeg har fire barn fra før eller ingen barn fra før, gleden over å bli foreldre er like stor uansett hvordan situasjonen så ut før du fikk den gode beskjeden. Så tørr å vær stolt, tørr å vise glede og ikke minst fortell det til de rundt deg med stolthet!

Les også disse innleggene:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *