Jeg kan høre regndråpene dunke hardt mot vinduet, mens jeg selv sitter her og kjemper for å holde tårene tilbake. To hvite roser lyser imot meg fra stuebordet, to roser som minner meg om to av de kjæreste personene jeg hadde i livet. Selv med alle disse inntrykkene, føler jeg meg nå helt tom! Jeg har nettopp fått en tung beskjed, en beskjed om at min familie ikke var den jeg trodde den var. Alt dette har blitt hemmeligholdt for meg, i snart 32 år!
Det er ikke bare jeg som er blitt holdt utenfor, hele tre ledd i familien har levd med dette uten å vite. For min farfar hadde ikke samme mor og far som resten av familien, min farfar ble født et helt annet sted i landet og med et helt annet navn. Det betyr at et eller annet sted her i landet, sitter det en familie som ikke aner at de har flere familiemedlemmer. Selv er vi ikke mange igjen, det er kun et fåtall av oss som egentlig ikke har en familie.
Dette har jeg bestemt meg for å finne ut av, men det har visst seg vanskelig å få de svarene man selv vil. Kanskje er det en grunn til at dette har blitt holdt skjult, ikke vet jeg. Men det jeg vet, er at jeg ikke kommer til å gi meg før jeg har alle svarene på bordet.
