Så var endelig dagen kommet, dagen jeg hadde sett frem til i flere år. Nervene var i helspenn da jeg satt meg i bilen og satte kurs mot Oslo og Idol audition. Endelig skulle jeg få vise frem min stemme og ikke minst få en tilbakemelding på stemmen. Merkelig nok kjente jeg ikke på så mye som en nerve, jeg følte meg trygg og klar til å prestere. Men etter å ha ventet i mange timer, kom jeg endelig frem til audition rommet og da kjente jeg nervene melde seg.
Et hyggelig medlem av Idol familien åpnet døren og bak noen svarte gardiner kunne jeg endelig skimte dem, dommerne. Da forsvant alt av nerver igjen, jeg var i mitt ess der jeg stod og fortalte dem hvem jeg var. Det ble mye latter og mange smil, jeg holdt nesten på å glemme hvorfor jeg var der. Så da dommerne sa vær så god, var det bare å prestere så godt man overhodet kunne. Sangen gikk greit følte jeg selv, men merket at jeg ikke traff alle tonene.
Så fort jeg var ferdig, kom dommen fra dommerne. De syntes jeg sang greit, hadde en fin stemme, men at jeg måtte trene litt på å bruke den riktig. De anbefalte meg å ta noen sangtimer og prøve igjen neste år. Så kanskje det skal være målet mitt det neste året. Bortsett fra det syntes de jeg var et herlig vesen og de mente jeg tok rommet med storm. De sa at jeg var en person de kom til å huske, når de skulle oppsummere årets audition.
