Jeg må innrømme det, at jeg har fryktelig dårlig samvittighet for tiden. Grunnen til det, er at forrige gang min kjæreste var gravid, var det omtrent kun det jeg skrev om på bloggen. Jeg var så overlykkelig over å skulle bli pappa for første gang, jeg hadde så utrolig mange spørsmål og veien mot drømmen om å endelig bli pappa var lang og spennende. Derfor føler jeg litt på, at jeg ikke har delt så mye rundt denne graviditeten her på bloggen.
Kanskje er jeg litt unnskyldt. For i en hverdag full av aktiviteter for de største barna, er det liten tid til å sette seg ned å reflektere. Samtidig tar Ynwa Sofie nye steg hver eneste dag, hun utvikler seg i rekordfart og jeg har mer enn nok med å glede meg over alt papparollen medfører. Derfor har det nok vært litt lett å glemme, det at det faktisk er liv i den stadig voksende magen til samboeren min også. Men nå nærmer det seg med stormskritt og jeg kjenner at jeg gleder meg utrolig masse.
Jeg ser allerede nå, at dette kan være litt respektløst mot min samboer som har båret dette barnet i magen i flere måneder. Men misforstå meg rett, jeg har selvfølgelig vært like interessert i barnet, vi har lest masse om graviditeten inne på appen og ikke minst har jeg flere ganger ligget og kjent på magen når barnet har sparket. Men her på bloggen, har jeg ikke vært like flink til å oppdatere. Derfor tenkte jeg å gi dere en liten oppdatering her nå.
For ikke bare er det magen som vokser, kontrollene viser at også livet inne i magen, begynner å ta form som et menneske. Hun er ikke lenger et lite frø, hun har vokst forbi sjø hest stadiet og nå har hun blitt en stor og fin jente som jeg gleder meg til å møte. Forrige kontroll fikk vi også vite termindatoen og da kjenner jeg det begynner å krible i magen. Nå er det sjeldent man treffer eksakt på disse datoene, men om vi er heldige blir vi foreldre igjen 1. juli 2019.
Hilsen en meget spent pappa
