Jeg deler mye av mitt liv her med dere på bloggen, jeg har delt mine helsemessige problemer og jeg har delt mine økonomiske problemer med dere. Men aldri før har jeg følt meg så naken som jeg gjorde på søndagen, da fortalte jeg dere om de merkelige hendelsene jeg har følt på jobben den siste tiden og for en som ikke tror på at det finnes noe mellom himmel og jord var dette noe av det flaueste jeg har delt hittil. Men det skal bli verre..
For etter alle disse uforklarlige hendelsene, valgte jeg å ta kontakt med min far om dette. Han kjente oldefaren min best av alle og det var etter at han var innom lokalene våre at det hele startet. Jeg fortalte han om mine observasjoner og han fattet raskt en mistanke til at dette kunne være hans kjære bestefar og min oldefar. Jeg fortalte han så om hvordan jeg oppfattet denne mannen, både når det kom til klær, væremåte og utseende og han var ikke i tvil om at dette kunne være min oldefar.
Men da jeg fortalte han om antrekket jeg følte jeg så, ble han enda mer sikker i sin sak og han ba meg søke opp antrekkene de brukte på fyrstikkfabrikken på denne tiden og i det bilde kom opp på telefonen min fikk jeg en kald følelse i hele kroppen. For på bilde var det akkurat en slik uniform som jeg hadde sett innerst i gangen, det var ikke til å ta feil av i det hele tatt og også utseende observasjonene mine stemte godt med min oldefar. Jeg syntes det er vanskelig å tro på, men nå er jeg usikker.
For jeg liker å se på Åndenes makt, ikke fordi jeg tror på det som sies der, men mer fordi det er fin underholdning for meg. Men en ting jeg har fått med meg er at de mener åndene vekkes til liv når de kommer i kontakt med familie og i dette tilfellet passer jo dette veldig godt til historien og alt som har skjedd i det siste. Jeg er allikevel ikke helt sikker på om dette nå bare er innbilninger eller om det faktisk er noe i det jeg ser hver dag jeg entrer kontoret og i så fall vil jeg finne ut mer om dette.
For jeg har ikke veldig mye familie igjen, de fleste er gått bort alt for tidlig og om dette er måten jeg kan treffe dem igjen på så er det på en måte en fin greie. Men så er det, det at jeg alltid har vært så sikker på at dette bare er tull da, må jeg bite i det sure eple og faktisk innse at det finnes noe mer mellom himmel og jord?
2 hendelser på “Trodde aldri jeg skulle dele dette med dere.”
Hei Kent!
Jeg opplevde noe i huset jeg kjøpte for snart 16 år siden og som jeg fortsatt bor i.
Kommer hjem og tar av meg joggeskoa i gangen. Ser en gutt i stua og sier hei til ham. Han svarer ikke, men jeg tenker ikke så mye over det. Tenker at det er vel en gutt som yngstemann har hatt med seg hjem. Jeg har 4 gutter; nå voksne.
Da jeg kommer inn i stua, er han borte. Jeg spør: «Hvor ble den gutten av?» «Hvilken gutt?» spør han som ei venninne og jeg har henta fordi han skulle «se» om det var noe/ noen i huset. Det må legges til at vi er den 3. familien som bor her. Begge de andre familiene har opplevd ting her.
Min mor spurte meg: «Hvordan så denne gutten ut?» Jeg beskrev ham for henne og hun hadde sett ham når jeg var ute for å hente denne mannen. «La du merke til øynene hans?» sa hun.
«Så du det kalde blikket?» Når jeg tenkte meg om så hadde hun rett. Kalde øyne. Han hadde brunt, bølget hår og svart jakke med glidelås. Det som jeg ikke likte, var at både min mor og jeg så ham sammen med yngstesønn.
Jeg har tenkt at grunnen til at han var sammen med ham, var kanskje at han merket at han var lett å bli kjent med og de var på samme alder. Grunnen til at det bare var min mor og jeg som så ham, var kanskje at vi begge var / er mødre. Kanskje han trengte en lekekamerat og en mamma? Barna har opplevd litt forskjellig her, men det er en annen historie. ???? ????
Så spennende å høre, det er helt tydelig at det skjer mer mellom himmel og jord. Spesielt og spennende at dere begge har sett den samme gutten. Hold meg oppdatert om nye nytt skulle skje 🙂