I flere måneder har jeg planlagt det perfekte frieriet, men finnes det egentlig en perfekt måte å fri på. Kanskje kan det være elegant, som foran Eiffeltårnet i Paris. Men jeg er av den tro, at dersom kjærligheten er sterk nok. Ja, da er et frieri perfekt uansett. Jeg valgte derfor å fri i luke 17 av min kjærlighetskalender, noe annet ville vært for åpenbart. Det hele endte i tårer, men i form av gledes tårer. Hun sa ja og jeg er overlykkelig.
Jeg hadde gjort det litt vanskelig for meg selv, for hele livet har jeg sett på ekteskap som noe tull. Jeg har aldri skjønt meningen med å være gift, men etter tre år med denne fantastiske jenta har jeg snudd helt om. Jeg skjønner nå meningen ved å være gift, jeg forstår hva det innebærer og være gift og jeg klarer nesten ikke å vente til bryllupet finner sted.
Nærmeste familie og venner er informert og alle er lykkelige på våre vegne.
