Det kan kanskje høres litt flåsete ut, men det er faktisk realiteten. Fler og fler foreldre må ty til kreditt for å finansiere barnas fritidsaktiviteter, nå spør jeg meg selv, er det virkelig slik vi ønsker å ha det?
Hver eneste vår og høst dumper fakturaen ned i postkassen, samtidig sitter vi foreldre og klør oss i hodet over hvordan vi skal få dette til å gå rundt. Man ønsker på ingen måte å ta fra barna gleden over å drive med fritidsaktiviteter, men samtidig er vi avhengige av å ha mat på bordet gjennom hele året. For noen av oss er kreditt det eneste alternativet, for når du plusser sammen kontingent, utstyr og reiseutgifter i løpet av et år snakker vi mange tusen kroner.
Ta for eksempel en av de mest utbredte idrettene her i landet, jeg snakker selvfølgelig om fotball. Skal du sende et barn på fotball i nærmiljøet, kan du medregne en kontingent på rundt 1500 kroner i året. Deretter kan du belage deg på nye 2500 kroner i utstyr i løpet av et år og så må du ikke glemme reisekostnadene som foreligger i løpet av en sesong. La oss være greie og si dette ender på rundt 1000 lappen i året. Da har du en pakke på 5000 kroner kun for å spille fotball i en sesong.
Så kan man argumentere med at man kan arve, kjøpe brukt eller lignende når det kommer til utstyr. Men hvordan tror du lille Jonas blir mottatt av de andre guttene på laget, dersom utstyret ikke er like fint og flott som alle de andre har? Idretten er i ferd med å skape et klasseskille her i samfunnet og denne leken ønsker ikke jeg lenger å være en del av. Men samtidig er fritidsaktiviteter med på å skape vennskap for livet og man vil nødig la sitt barn stå på utsiden av dette.
Ingen ønsker å være den forelderen som nekter barnet sitt å delta på idrett, for idrett handler som kjent om samhold og gode opplevelser. Det å ikke kunne sende sitt barn på dette som følge av økonomi betyr så uendelig mye, for idrett skal også være en pause fra hverdagslivets kjas og mas. Det er her barna skal få møte sine klassekamerater, andre voksenpersoner og ikke minst rollemodeller. Men er det virkelig nødvendig at vi foreldre skal bli gjeldsslaver for å kunne sende barna på dette?
Idretten skal være for alle, men slik er det ikke i dag. Mitt eneste ønske med dette innlegget er at alle barn kan få delta i idrett, uten at foreldrene trenger å ta opp dyre lån for å kunne finansiere dette. Derfor håper jeg at dette innlegget kan være en vekker, en vekker som kan sette litt fart i debatten rundt barneidretten.
Hvor mye penger bruker du og din familie på fritidsaktiviteter hvert år?
2 hendelser på “Er det virkelig meningen at foreldre skal gjøre seg til gjeldsslaver, bare for å kunne sende barna sine på fritidsaktiviteter?”
Fritidsaktiviteter for barn kan koste mere enn mange foreldre har mulighet til i hverdagen. Det bør vel være de voksne idrettsutøverne som bør ta det største lasset innenfor organisert aktivitetet innenfor f.eks. idrettslag som aktiviserer fotball og håndball. Etter mine kjennskap er mange av seniorlagene sponset og mange betaler spillerne for alt utstyr, mens barna i samme klubber må betale for mesteparten av utstyret. Er dette riktig?
Det høres veldig riktig ut 🙂