Det dukker stadig opp meldinger i min innboks, meldinger fra folk som ønsker å takke meg for min åpenhet. Dette er fra folk som kjenner seg igjen i min situasjon og som finner motivasjon i mine tekster. Dette er veldig hyggelig, men ikke alle henvendelser er like hyggelige. Her om dagen tikket det inn en melding fra en fortvilet person, personen hadde lenge slitt med økonomien, men turte ikke å si noe til sin kjære. Derfor ville personen gjerne ha noen tips.
Når det er sagt, skal det sies at jeg ikke var veldig god på dette selv. Jeg var rett og slett livredd for hvordan min kjæreste ville reagere. Jeg var livredd for at hun skulle føle at jeg hadde sviktet henne og dermed forlate meg for godt. Derfor valgte jeg den feige metoden, jeg fortalte min samboer litt etter litt. Det jeg derimot lærte av det, var at det først ble bedre etter at alt var sagt. Jeg hadde ikke lenger noen skjeletter i skapet og vi kunne sammen finne en løsning.
Derfor ble mitt tips til denne personen å fortelle alt. Jeg ba personen legge alle kortene på bordet og ikke skjule noen ting. Jeg fortalte personen at kjærligheten var mye mer verdt enn pengene og at samboeren garantert ville forstå. Tvert om av hva jeg gjorde selv, men den dagen alt var ute visste jeg at alt ble bedre. Et par dager senere kom meldingen, personen hadde fortalt samboeren om alt og vet du hva? Samboeren visste forståelse og de jobber nå med å finne en løsning.
Ærlighet var alltid lengst!
